Konsulenten går hjem. Kollegaene blir igjen
Konsulenten drar hjem. Kollegaene blir igjen. Lesetid: 8 minutter. Etter nesten 20 år som krisepsykolog og leder blant annet i Røde Kors, Kreftforeningen, Forsvaret og...
Egne artikler
Vi har gjort det psykiske arbeidsmiljøet til et felles ansvar
Vi har gjort det psykiske arbeidsmiljøet til et felles ansvar. Som utviklingssykepleier ved psykiatrisk avdeling på Regionshospitalet Gødstrup har Irene Amby opplevd hvordan grunnkurset i belastningspsykologi...
Vi har fått et felles språk for de belastningene som følger med arbeidet
Vi har fått et felles språk for de belastningene som følger med arbeidet. Sykepleierleder Rikke Louise Østergaard (til venstre) og sekretær for avdelingsledelsen Dorthe Kondrup (til høyre)...
Når lederen ikke trives – hvorfor gjør vi det til et individuelt problem?
Hvorfor gjør vi ledernes arbeidsmiljø til et personlig ansvar? Det er noe merkelig ved måten vi snakker om ledernes trivsel på. Når medarbeidere...
Hvem har ansvaret for ledernes trivsel?
Hvem har ansvaret for ledernes trivsel? “Kjære leder, hvem har ansvaret for din trivsel?” Dette spørsmålet dannet rammen for en godt besøkt debatt på Folkemødet 2026,...
Mette Uldbæk: “Vi er utdannet til å handle, redde og ta ansvar”
Mette Uldbæk: “Vi er utdannet til å handle, redde og ta ansvar” I helsevesenet er ansvar, oversikt og handlekraft sterke faglige idealer. Men ifølge oversykepleieren...
Rikke Brokøb Ølholm Petersen: “Vi må ikke overse presset som ansatte og ledere står overfor”
Rikke Brokøb Ølholm Petersen: “Vi må ikke lukke øynene for presset vi som ansatte og ledere står overfor.” Når forventningene stiger, uten at rammebetingelsene...
Malene Friis Andersen – de ansatte og konsekvensene
Malene Friis Andersen – de ansatte og konsekvensene “Når systemet ikke henger sammen, begynner de ansatte å kompensere” Når forventninger og vilkår ikke henger sammen i velferdssektoren,...
Susanne Ekman – systemet og den giftige gjelden
Susanne Ekman – systemet og den skadelige gjelden “Vi har bygget opp en skadelig gjeld i velferdsstaten” Vi snakker ofte om løsningen på presset på velferdsstaten som...
Når det umulige blir en del av oppgaven – og et felles ansvar
Når det umulige blir en del av oppgaven – og et felles ansvar – når det gjelder forventningskrise, tap og moralsk stress. Vi snakker ofte om forventningskrisen...
Catch 22: Når ansatte og ledere har vanskelig for å ta imot støtte
Catch-22: Når profesjonalitet gjør det vanskelig å benytte seg av andre I mange fagområder er handlekraft, ansvar og evnen til å beholde oversikten en viktig del av...
Moralsk stress og moralsk skade – når arbeidet setter våre verdier på prøve
Psykiske belastninger på jobben kan oppstå når mennesker utsettes for fare, vold eller andre dramatiske hendelser. Slike opplevelser kan sette dype spor og krever stor faglig oppmerksomhet. Men belastninger kan også oppstå når arbeidet setter oss i situasjoner der våre verdier og samvittighet blir satt på prøve. Her introduserer vi begrepene moralsk stress og moralsk skade.
Når tilfeldigheter avgjør om vi er modige, handlekraftige eller dumdristige på jobben
I risikofylt arbeid – både fysisk og mentalt – kan grensen mellom mot og dumdristighet være hårfin. Vi tar beslutninger basert på faglig kunnskap, data og erfaring. Vi vurderer situasjonen og gjør vårt beste. Men selv når en beslutning er nøye gjennomtenkt, kan utfallet avhenge av noe vi ikke kan kontrollere: flaks, uflaks og tilfeldigheter.
Pauser må planlegges – ellers blir de ikke tatt
Hos Døgn & Familiestøtte Herning har ledergruppen arbeidet målrettet med pauser som en del av det psykososiale forebyggingsarbeidet. Vi har intervjuet senterleder Alice Eijgendaal om de viktige erfaringene de har gjort seg.
Psykisk førstehjelp har blitt en lagidrett i Gladsaxe kommune
I sosial- og helseforvaltningen i Gladsaxe kommune har de ansatte gjennomført instituttets digitale grunnkurs i psykisk førstehjelp. For dem var kurset spesielt til stor hjelp nettopp der hvor hverdagen på en arbeidsplass kan bli presset: Hvordan støtter vi best når en kollega får en krisereaksjon – og hvordan forhindrer vi at belastningen bygger seg opp over tid.
Catch-22: Derfor kan det være vanskelig å ta imot hjelp
Å ta imot støtte kan være vanskeligere enn det umiddelbart høres ut. Spesielt for fagpersoner, der handlekraft, ansvar og oversikt er sentrale elementer i den profesjonelle identiteten. Psykolog Rikke Høgsted kaller det profesjonsidentitetens Catch-22 – et paradoks der ønsket om å være sterk kan komme i veien for å søke hjelp.
En felles innsats – med en engasjert leder ved roret
Psykisk trygghet og psykososial forebygging er ikke et enkeltstående prosjekt i Odense kommune – det er en felles retning. Rehabiliteringsleder Ulla Leth har bestemt at alle ansatte i hennes fire avdelinger skal gjennomføre grunnkursene i belastningspsykologi og psykologisk trygghet.
Når en temadag blir til noe som blir
Det hele begynte med en temadag hos Learnmark Horsens, hvor psykisk førstehjelp sto på programmet. Temaet traff noe viktig i organisasjonen – og kort tid etter bestemte ledelsen seg for å utpeke 17 medarbeidere som psykiske førstehjelpere.
”Vi må av og til våge å gå ut der isen er tynn”
Nordjyllands Beredskab ble nylig omtalt i to artikler i Kristeligt Dagblad, der direktør Diana Sørensen deler sine erfaringer med arbeidet. Hun beskriver hvordan temadager og instituttets digitale grunnkurs i psykologisk trygghet har gjort en avgjørende forskjell for arbeidsplassen deres.
Vi er alle mennesker – psykologisk trygghet sett fra et ledersynspunkt
Ann Rubæk-Nielsen har arbeidet i kommunal forvaltning innenfor barne- og ungdomssektoren i 25 år og vært leder for ledere i 15 år. Hun beskriver psykologisk trygghet som en avgjørende faktor i ledelsesarbeidet, slik at man kan løse den kjerneoppgaven man er satt til å utføre.
Humorens styrker og fallgruver når den brukes til å takle belastninger – og mange andre av livets utfordringer
Humor gir ekstra energi og kan brukes til å bryte en tung eller anspent stemning. Humor kan få en arbeidsgruppe til å smile og kanskje le sammen, og gir de involverte en kortvarig avstand til den kanskje tragiske situasjonen de befinner seg midt i. Å le sammen kan være befriende og styrker fellesskapet i arbeidsgruppen, noe som kan øke effektiviteten.
Primær og sekundær traumatisering: Organisatoriske og ledelsesmessige strategier for forebygging
Å forebygge psykisk ubalanse er et lagspill som bare lykkes hvis alle i organisasjonen – både ledelsen, kollegene og den enkelte ansatte – forstår sin rolle og sitt ansvar og hver for seg bidrar aktivt.
Primær og sekundær traumatisering: Risikofaktorer og varselsignaler
Yrker der man daglig eller regelmessig arbeider med traumer, død, lidelse, vold, omsorgssvikt eller trusler, stiller særlige krav til de ansatte og utsettes dem for en potensiell negativ belastning.
Medfølelsestilfredshet i forhold til utvikling av sekundær traumatisering
For mange ansatte i en psykisk krevende jobb handler svaret på spørsmålet HVORFOR om opplevelsen av å ha et meningsfylt arbeid. At det gir mening for en selv å hjelpe andre mennesker, forsvare demokratiet, skape trygghet og sikkerhet, ta vare på kloden eller kanskje dokumentere de undertryktes historie.
Balansen mellom å være for involvert og for lite involvert
Rød-Grønn-Blå-modellen viser hva som kjennetegner henholdsvis å være “overinvolvert” og “underinvolvert” i forhold til å være “i balanse og i kontakt”. Modellen legger til rette for et felles språk og kan dermed styrke et proaktivt, kollektivt og helhetlig strategisk forebyggingsarbeid.
Mytene om den usårbare hjelperen, den allmektige lederen og sekundær traumatisering
Ingen mennesker tåler hva som helst. Alle har et ”brytpunkt” – et punkt der man ikke orker mer. Det vet vi godt, og det er ikke noe nytt, men noe fagfolk har visst siden andre verdenskrig.