Å ta imot støtte kan være vanskeligere enn det umiddelbart høres ut. Spesielt for fagpersoner, der handlekraft, ansvar og oversikt er sentrale elementer i den profesjonelle identiteten.

Psykolog Rikke Høgsted kaller det «Catch-22» i yrkesidentiteten – et paradoks der ønsket om å være sterk kan komme til å stå i veien for å søke hjelp.

“Det er virkelig et paradoks. Hvis jeg tar imot støtte, tenker folk – til og med jeg selv – at jeg ikke klarer jobben. Hvis jeg lar være, får de rett,” sier hun.

Hun kaller det «Catch-22» i yrkesidentiteten – og beskriver det som et sammenstøt mellom fagets idealer og menneskets behov.

“I mange fag er det nettopp handlekraft, oversikt og ansvar som definerer en som profesjonell. Og da blir det vanskelig å be om støtte – fordi det kan føles som et brudd på identiteten.”

For en politibetjent handler det kanskje om å kunne være mentalt sterk under press. For en sosialarbeider handler det om å kunne ta imot andres smerte. For en helsearbeider handler det om å holde hodet kaldt midt i kaoset.

“Når kulturen samtidig gir inntrykk av at ‘ekte’ fagfolk takler belastninger på egen hånd, blir det vanskelig. Hvis man søker hjelp, risikerer man å føle seg svak. Hvis man lar være, står man alene – og det kan tære på en over tid.”

Et sted å begynne er språket, mener hun: “Vi bruker ofte negasjoner som: ‘Det er ikke en svakhet å be om hjelp.’ Men selv det opprettholder en assosiasjon til svakhet. Vi bør i stedet snakke mer direkte og verdig om støtte – som noe profesjonelt i seg selv.”

Du kan lese mer om den profesjonelle identitetens Catch-22 – og hvordan man kan håndtere den – i grunnboken om psykisk førstehjelp og krisehåndtering.

>> Kjøp boka her.