Indlæg af Rikke Høgsted & Rikke Sørensen. Også bragt hos A4 ARBEJDSMILJØ. Organisatoriske forandringer kræver et aktivt arbejdsmiljøspor for at forebygge stress og sygefravær, før...
FølHosp står for følelser på sykehuset. Og det er nettopp det dette forskningsprosjektet handler om: Hva gjør man når følelsesmessige krav er en del av arbeidet – og forebygging derfor må være en del av arbeidsplassen?
Flere hundre fagpersoner har gjennom årene gjennomført Institutt for Belastningspsykologis opplæring i arbeidsmiljø. Nå lanseres opplæringen på nytt i en utvidet versjon.
Konsulenten drar hjem. Kollegaene blir igjen. Lesetid: 8 minutter. Etter nesten 20 år som krisepsykolog og leder blant annet i Røde Kors, Kreftforeningen, Forsvaret og...
Hvorfor gjør vi ledernes arbeidsmiljø til et personlig ansvar? Det er noe merkelig ved måten vi snakker om ledernes trivsel på. Når medarbeidere...
Hvem har ansvaret for ledernes trivsel? “Kjære leder, hvem har ansvaret for din trivsel?” Dette spørsmålet dannet rammen for en godt besøkt debatt på Folkemødet 2026,...
Malene Friis Andersen – de ansatte og konsekvensene “Når systemet ikke henger sammen, begynner de ansatte å kompensere” Når forventninger og vilkår ikke henger sammen i velferdssektoren,...
Susanne Ekman – systemet og den skadelige gjelden “Vi har bygget opp en skadelig gjeld i velferdsstaten” Vi snakker ofte om løsningen på presset på velferdsstaten som...
Når det umulige blir en del av oppgaven – og et felles ansvar – når det gjelder forventningskrise, tap og moralsk stress. Vi snakker ofte om forventningskrisen...
Catch-22: Når profesjonalitet gjør det vanskelig å benytte seg av andre I mange fagområder er handlekraft, ansvar og evnen til å beholde oversikten en viktig del av...
Psykiske belastninger på jobben kan oppstå når mennesker utsettes for fare, vold eller andre dramatiske hendelser. Slike opplevelser kan sette dype spor og krever stor faglig oppmerksomhet. Men belastninger kan også oppstå når arbeidet setter oss i situasjoner der våre verdier og samvittighet blir satt på prøve. Her introduserer vi begrepene moralsk stress og moralsk skade.
I risikofylt arbeid – både fysisk og mentalt – kan grensen mellom mot og dumdristighet være hårfin. Vi tar beslutninger basert på faglig kunnskap, data og erfaring. Vi vurderer situasjonen og gjør vårt beste. Men selv når en beslutning er nøye gjennomtenkt, kan utfallet avhenge av noe vi ikke kan kontrollere: flaks, uflaks og tilfeldigheter.
15. mars DU HAR EN JOBB MED HØY RISIKO – SLIK UNNGÅR DU AT DEN SKADER DEG Undervisning er en av bransjene der flest ansatte melder psykisk sykdom som en arbeidsulykke. I mange tilfeller kan man imidlertid unngå at det kommer så langt som til en yrkesskadesak.
En krisepsykolog er ikke den beste eller eneste løsningen hvis du opplever noe traumatisk på jobben. Ta kontakt med kollegene dine og støtt deg på fellesskapet, sier to eksperter på psykisk belastning.
Vent med krisepsykologen – fellesskapet kan klare mye! Slik innleder Tom Ekeroth sin anmeldelse av “Grundbog i psykisk førstehjelp og krisehåndtering“, som er månedens bok,...
Det som ikke skulle skje, skjedde. En medarbeider omkom under et firmaarrangement, og som relativt ny leder måtte Casper Borgen Larsen finne ut hvordan han...
Fra Bransjeforeningen for Arbeidsmiljø – 08-2025. De ansatte ved Nykøbing F. sykehus har lært å håndtere store følelsesmessige krav som en lagidrett på tvers av faggrupper. Hele organisasjonen...
Å ta imot støtte kan være vanskeligere enn det umiddelbart høres ut. Spesielt for fagpersoner, der handlekraft, ansvar og oversikt er sentrale elementer i den profesjonelle identiteten. Psykolog Rikke Høgsted kaller det profesjonsidentitetens Catch-22 – et paradoks der ønsket om å være sterk kan komme i veien for å søke hjelp.
Stressrammede medarbeidere betyr tapt produksjon. Og det koster arbeidsplassene dyrt, viser en ny undersøkelse fra NFA. Her pekes det på et stort potensial ved å forebygge...
Artikkel fra Jordemoderforeningen Psykologisk trygghet kan beskrives som ’det mentale inneklimaet’ på en arbeidsplass. Så hvor høy grad av psykologisk trygghet har dere der...
Godkjente revisorer er tillitspersoner for allmennheten. Det er en viktig rolle å ha, men også en situasjon som setter revisorene i et dilemma. Det stilles selvfølgelig krav...
Fra «Sosial utvikling» – mai 2021. Temaartikkel 1/2: I julen mistet en ansatt i sosialpsykiatrien livet som følge av vold fra en beboer på et botilbud....
Fra «Social utvikling» – mai 2021. Temaartikkel 2/2: I julen mistet en ansatt i sosialpsykiatrien livet som følge av vold fra en beboer på et botilbud....
Fra Den danske sosialarbeiderforeningen – april 2021. Det er en utfordring å ha en jobb der man dag etter dag blir stilt overfor store følelsesmessige krav, der...
Fra Den danske sosialarbeiderforeningen – april 2021. Som sosialarbeider har du vanligvis en jobb med høy psykisk belastning, der du møter mennesker i krise og med traumer, eller har oppgaver som...
Humor gir ekstra energi og kan brukes til å bryte en tung eller anspent stemning. Humor kan få en arbeidsgruppe til å smile og kanskje le sammen, og gir de involverte en kortvarig avstand til den kanskje tragiske situasjonen de befinner seg midt i. Å le sammen kan være befriende og styrker fellesskapet i arbeidsgruppen, noe som kan øke effektiviteten.
Fra Socialpædagogerne – 01-2021. Finnes det noe viktigere enn å hjelpe utsatte mennesker som har det vanskelig? Nei, vil de fleste sosialpedagoger svare. Men når...
Fra Socialpædagogerne – 12-2020. Når man jobber med traumatiserte mennesker, risikerer man selv å miste motet. Men kroppen din, hodet ditt og dine...
Å forebygge psykisk ubalanse er et lagspill som bare lykkes hvis alle i organisasjonen – både ledelsen, kollegene og den enkelte ansatte – forstår sin rolle og sitt ansvar og hver for seg bidrar aktivt.
Yrker der man daglig eller regelmessig arbeider med traumer, død, lidelse, vold, omsorgssvikt eller trusler, stiller særlige krav til de ansatte og utsettes dem for en potensiell negativ belastning.
For mange ansatte i en psykisk krevende jobb handler svaret på spørsmålet HVORFOR om opplevelsen av å ha et meningsfylt arbeid. At det gir mening for en selv å hjelpe andre mennesker, forsvare demokratiet, skape trygghet og sikkerhet, ta vare på kloden eller kanskje dokumentere de undertryktes historie.
Rød-Grønn-Blå-modellen viser hva som kjennetegner henholdsvis å være “overinvolvert” og “underinvolvert” i forhold til å være “i balanse og i kontakt”. Modellen legger til rette for et felles språk og kan dermed styrke et proaktivt, kollektivt og helhetlig strategisk forebyggingsarbeid.
Ingen mennesker tåler hva som helst. Alle har et ”brytpunkt” – et punkt der man ikke orker mer. Det vet vi godt, og det er ikke noe nytt, men noe fagfolk har visst siden andre verdenskrig.