22. mars Humorens styrker og fallgruver når den brukes til å takle belastninger – og mange andre av livets utfordringer
Humor er et fantastisk fenomen og et kraftfullt virkemiddel. Noen mennesker er flinke til å avkode humorens kjemi – for eksempel Ricky Gervais, når han i stand-up-showet “Humanity” skaper latter rundt absurde temaer, som vi umiddelbart etterpå nesten kan skamme oss over å ha ledd av. Men det klarer han å håndtere ved – på en like humoristisk, allmennmenneskelig og gjenkjennelig måte – å forklare hvorfor vi er i stand til å le av det. Og slik knytter han en fin sløyfe rundt humorens finurlige dynamikk og mekanismer, som på én og samme tid kan samle oss, provosere oss, skape dialog rundt tabubelagte temaer og dermed gjøre oss klokere på disse og hverandre.
Det følgende tekstutdraget er hentet fra “Grundbog i Belastningspsykologi”, der humorens styrker og fallgruver belyses. Humor kan nemlig brukes konstruktivt, men den kan også bli destruktiv, og det bør man være oppmerksom på, slik at humoren ikke risikerer å svekke nettopp de fellesskapene den ellers så fint kan styrke.
“Humor gir ekstra energi og kan brukes til å bryte en tung eller anspent stemning. Humor kan få en arbeidsgruppe til å smile og kanskje le sammen, og gir de involverte en kortvarig avstand til den kanskje tragiske situasjonen de befinner seg midt i. Å le sammen kan være befriende og styrker fellesskapet i arbeidsgruppen, noe som kan øke effektiviteten.
Man bør imidlertid være tilbakeholden med å bruke ironi og humor overfor kolleger som befinner seg i en krise, da kriser øker vår følsomhet og gjør tankegangen mer konkret. Det er derfor stor risiko for at den kriserammede kollegaen enten ikke vil forstå den humoristiske bemerkningen, eller at han eller hun vil oppfatte den som upassende og kanskje til og med krenkende. En god tommelfingerregel er å være åpen for den kriserammede personens humor rundt situasjonen, samtidig som man er tilbakeholden med sin egen.
Man må dessuten huske på at humor er en svært kultursensitiv form for kommunikasjon, som kan bli misforstått av kolleger som har vokst opp i en annen kultur. Det kan være store kulturelle forskjeller i humor mellom dem som har vokst opp i India eller i Danmark, og mellom dem som kommer fra vestkysten eller hovedstaden. Humor, også svart humor, kan være både konstruktiv og destruktiv.
Victor Frankl, en østerriksk lege og tidligere konsentrasjonsleirfange under andre verdenskrig, ser på humor som sjelenes våpen i kampen for selvbevaring, noe som gjør det mulig å heve seg over enhver situasjon, om så bare i noen få sekunder.
Destruktiv humor
Hvis et medlem av en arbeidsgruppe opplever en vits eller en humoristisk bemerkning som upassende eller støtende, og deretter for eksempel blir kalt overfølsom når han eller hun påpeker dette, er humoren destruktiv. Destruktiv humor er når man som gruppemedlem ikke har noen reell mulighet til å si ifra og fortelle hva vitsen eller den humoristiske bemerkningen gjør med en følelsesmessig. At man kanskje faktisk blir sint, lei seg eller forvirret over det som ble sagt. Hvis en slik uttalelse ikke blir møtt med et: ”Oops – unnskyld, det var ikke meningen å krenke, såre eller forvirre deg”, men i stedet blir møtt med kommentarer i stil med: ”Ta deg sammen og lær å takle det”, er det snakk om destruktiv humor. Mens konstruktiv humor kan styrke samholdet i gruppen og gjøre den mer effektiv, kan destruktiv humor derimot svekke samholdet og forringe gruppens arbeid.
Mennesker er flokkdyr, og vi gjør mye for å være en del av fellesskapet. De aller fleste har derfor gjennom tidene befunnet seg i en situasjon der man, av frykt for å falle utenfor gruppen, lo av noe man kanskje ikke helt forsto, ikke syntes var morsomt eller ikke syntes det var greit å spøke med. Skjer det én gang, kan man raskt riste det av seg og holde fast ved sine egne verdier og følelser. Skjer det mange ganger, kan det imidlertid tøye ens grenser og gjøre en tykkhudet. Og en dag hører man kanskje seg selv være den som kommer med den grove vitsen og er han eller hun som etterpå beskylder de andre for å være for følsomme, hvis de ikke synes det var morsomt!
Noen velger å bruke humor som en slags unnskyldning og bakdør hvis de blir konfrontert med at de har sagt noe de likevel ikke vil stå for, ved å si ”det var jo bare for moro skyld”.”
Humor er herlig – og det er umulig å forestille seg en verden uten. Så selv om man av og til kan komme til å støte andre med sin humor, er det sunt å holde fast ved den – bare man husker at man noen ganger må rette opp i det hvis den treffer feil. Det er en del av spillet når vi bruker humor, men samtidig også en nøkkel til å oppnå større forståelse for hverandre og dermed styrke fellesskapet.
Hvis du er interessert i å lese mer om humor, kan du med fordel lese mer om blant annet svart humor i “Grundbog i Belastningspsykologi“.
Beklager, kommentarfeltet er stengt for øyeblikket.