Psykisk krevende arbeid – hva er belastende, og hvordan kan vi forebygge det?
Psykisk krevende arbeid er arbeid der selve oppgaven stiller høye mentale og følelsesmessige krav. Dette gjelder sykepleieren på kreftavdelingen, sosialarbeideren som jobber med barnevernssaker, politibetjenten, redningsmannen og fengselsbetjenten. Det gjelder også mange andre som møter mennesker i krise eller tar beslutninger med store konsekvenser for andres liv.
Belastningene er en del av arbeidsoppgaven og kan sjelden fjernes. Spørsmålet for arbeidsplassen er derfor hvordan arbeidet skal tilrettelegges, slik at de ansatte kan utføre det på en god måte og holde ut i mange år.
Hva er psykisk krevende arbeid?
Innenfor belastningspsykologi bruker vi et mer presist begrep: yrke med høy psykisk risiko. I vår "Grundbog i Belastningspsykologi" definerer vi det som en jobb der den ansatte regelmessig blir konfrontert med ulykker, trusler, traumer, overgrep, død eller andre voldsomme hendelser gjennom møtet med kriserammede eller traumatiserte mennesker. Begrepet omfatter også yrker der det på annen måte stilles høye følelsesmessige krav til empati og til å håndtere smertefulle følelser.
Ordet «risiko» er valgt med vilje. Det retter oppmerksomheten mot de forholdene i arbeidet som øker eller reduserer risikoen for å bli skadet, og bort fra spørsmålet om hvem som er sterk nok.
Noen befinner seg midt i hendelsen. Vi kaller dem førstehjelpere: politi, brannmenn, ambulansepersonell, utsendte og ansatte ved alarmsentraler. Andre møter hendelsen i etterkant gjennom de menneskene den rammet. Dette er andrelinjehjelpere som sykehusansatte, saksbehandlere og terapeuter. Til dem hører også de administrative medarbeiderne som leser og skriver journalene. De er utsatt for sekundær traumatisering, fordi de gang på gang møter andres traumer uten selv å ha vært i fare.
Hva er belastende ved psykisk krevende arbeid?
Man kan skille mellom tre forløp, og hvert av dem krever sine egne forebyggende tiltak:
- Den akutte, kortvarige belastningen. En ulykke, et overfall eller et dødsfall som inntreffer uten forvarsel. Man er uforberedt, og det skjer mye på kort tid.
- Den akkumulerte belastningen. Regelmessige påkjenninger som hoper seg opp fordi det ikke er tid til å restituere seg mellom dem. Til slutt skal det bare en eneste dråpe til før glasset renner over.
- Den vedvarende belastningen. Å arbeide under usikre forhold over lang tid, slik utsendte soldater og nødhjelpsarbeidere kjenner det.
Den akkumulerte belastningen er det arbeidsplasser oftest overser, fordi det ikke er én enkelt hendelse å peke på. En leder uttrykker det slik i grunnboken: “Gjennom årene som leder har jeg lært å være mer oppmerksom på dem som bare blør stille og rolig uten noe stort drama.”
Høye følelsesmessige krav handler heller ikke bare om voldsomme hendelser. Det kan være en innbygger som skader seg selv, en pasient som er aggressiv eller krenkende, eller en pårørende som kommer med forventninger ingen kan innfri. Det kan også være ansvaret for en avgjørelse som endrer et annet menneskes liv.
Hvorfor oppdages belastningen for sent?
Det er vanlig å reagere på en slitsom arbeidsdag, og reaksjonene går som regel over etter noen dager eller uker. Hvis de vedvarer, begynner de å tære på en. Vi kaller denne ubalansen for mental slagside: Et skip som er lastet skjevt, begynner å krengne lenge før det kantrer.
Tre forhold gjør det vanskelig å oppdage skjevheten:
1. Symptomene er skjult på innsiden. Kollegaer og ledere kan ikke se dem, med mindre de vet hva de skal se etter.
2. Vi holder avstand til hverandre. Under press opptrer både ledere og medarbeidere instinktivt som om de ikke er berørt. Da tror alle at de er de eneste som er påvirket.
3. Vi venner oss til det. Symptomene utvikler seg så sakte at de blir en del av hverdagen.
Derfor kan forebygging ikke baseres på at den enkelte selv oppdager problemet og sier ifra.
Myten om den usårbare hjelperen
Ingen tåler hva som helst. Dette har fagfolk visst siden andre verdenskrig, da militærpsykologiske studier viste at selv de sterkeste soldatene kunne bryte sammen når kampene var harde og langvarige nok.
Likevel lever forestillingen om den perfekte legen, politibetjenten eller sosialarbeideren, som bare takler presset, videre. Det har sin pris. Det er alltid et element av flaks og uflaks i en voldsom hendelse, og hvis arbeidsplassen forveksler uflaks med manglende evner, forteller den indirekte de berørte at skaden er deres egen skyld.
Tiltaket gir beskyttelse, men det eliminerer ikke risikoen
Mange velger en psykisk krevende jobb fordi det betyr noe at de stiller opp. Ansatte med stor tilfredshet knyttet til empati – det vil si glede ved å hjelpe og opplevelsen av å lykkes med det – har mindre risiko for å bli skadet enn kolleger som utfører de samme oppgavene med mindre tilfredshet.
Meningen er altså en beskyttende faktor. Risikoen er fortsatt til stede. Å jobbe med død, lidelse, vold og trusler kan aldri, aldri gjøres helt trygt og sikkert.
Hva beskytter ansatte og ledere i psykisk krevende jobber?
Forebygging er risikostyring: Arbeidsplassen må kjenne til de forholdene som øker risikoen, og de som reduserer den. Blant de viktigste beskyttende forholdene i organisasjonen er:
- Kunnskap om traumer og stressreaksjoner, rettet mot det konkrete arbeidet.
- Regelmessig veiledning, individuelt eller i gruppe.
- Sosial støtte. Den kan være følelsesmessig, gi tilbakemelding på prosessen, være rådgivende eller helt praktisk, for eksempel når en kollega overtar en oppgave.
- Tydelige roller og en godt beskrevet oppgave, slik at man kan ha realistiske forventninger til sin egen innsats.
- En kollega eller en arbeidsgruppe. Å løse oppgaven alene er en risikofaktor.
- Planlegging av dagen og uken, slik at arbeidsdagen ikke begynner eller slutter med de vanskeligste oppgavene.
- En saksmengde som tar hensyn til hvor mange traumatiserte mennesker den enkelte møter.
- Ledere som selv trives. En leder som står under press, utgjør en risikofaktor for hele gruppen.
Digitale implementeringskurs for fagpersoner med psykisk krevende arbeid
Grunnkurs i belastningspsykologi
for en helhetlig håndtering av hverdagens store følelsesmessige krav og eksponering for traumer.
Grunnkurs i Psykisk førstehjelp
for å sikre en felles krisehåndtering når ulykken er et faktum, og man som gruppe må takle en ekstraordinær psykisk belastning.
Grunnkurs i Psykologisk trygghet
slik at alle verktøy og metoder faktisk vil fungere i praksis og ikke bare forbli tomme ord i ulike retningslinjer og beredskapsplaner.
Grunnkurs i Psykososial forebygging
for å skape en felles forståelse av hva proaktiv, kollektiv forebygging innebærer i praksis.
Q&A: Psykisk krævende arbejde
Hva er en jobb med høy psykisk risiko?
En jobb med høy psykisk risiko er en jobb der man regelmessig blir utsatt for ulykker, trusler, traumer, overgrep eller død gjennom arbeidet med kriserammede eller traumatiserte mennesker. Begrepet omfatter også jobber med høye følelsesmessige krav til innlevelse. Ordet «risiko» understreker at belastningen er en del av oppgaven og må håndteres som en arbeidsmiljørisiko.
Hvilke yrkesgrupper har psykisk krevende arbeid?
Typisk politi, brannmenn, ambulansepersonell, ansatte ved alarmsentraler, soldater, helsepersonell, sosialarbeidere, fengselsansatte, psykologer og journalister. Det er oppgaven som avgjør det: om man gang på gang møter mennesker i krise eller voldsomme hendelser, enten direkte på stedet eller i etterkant gjennom samtaler, journaler og saksbehandling.
Hva er akkumulert belastning?
Akkumulert belastning oppstår når mange påvirkninger hoper seg opp over tid, uten at det er rom for å restituere seg mellom dem. Det er ingen enkelt hendelse man kan peke på, og derfor blir den ofte oversett. Den kommer dråpe for dråpe, helt til glasset renner over.
Hva tyder på at belastningen har blitt for stor?
«Grundbog i Belastningspsykologi» beskriver 20 faresignaler på psykisk ubalanse hos den enkelte, fordelt på kroppen, hodet, følelsene og forholdet til andre. Den beskriver også 10 faresignaler i team og arbeidsgrupper, for eksempel sinne, klaging og destruktiv humor. De fleste tegnene er ikke synlige utenfra, så både medarbeidere og ledere må kjenne dem.
Er det et tegn på svakhet å la seg påvirke?
Nei. Ingen kan takle hva som helst, og det er helt vanlig å reagere på voldsomme eller tragiske hendelser på jobben. Det er på ingen måte noe å skamme seg over å bli følelsesmessig påvirket når man gang på gang blir utsatt for slike hendelser. Denne påvirkningen er en del av det å kunne gjøre en god jobb.
Hvem har ansvaret for å forebygge psykisk belastning?
Organisasjonen har alltid det overordnede juridiske og moralske ansvaret for det psykiske arbeidsmiljøet. Forebygging er likevel en felles oppgave, der den enkelte, kollegagruppen, lederen og organisasjonen hver har en rolle. Ansvaret kan derfor ikke legges over på den ansatte som reagerer.
Er det mulig å fjerne belastningene ved psykisk krevende arbeid?
Ikke helt. Å jobbe med død, lidelse, traumer, vold og trusler vil alltid innebære en risiko. Risikoen kan imidlertid reduseres gjennom organisering av arbeidet: klare roller, veiledning, sosial støtte, en realistisk saksmengde og faste prosedyrer for hva som skal skje etter en voldelig hendelse.
Vi samarbeider med
FRA 98 KOMMUNER
70
REGIONER
5
Fagpersoner og ledere på alle nivåer har i dag kunnskap om belastningspsykologi.
100000
…samt en lang rekke statlige og private organisasjoner.
Et utvalg av noen av dem vi allerede hjelper:
Et team av eksperter
...som er nær deg
Når du bestiller en foreleser fra Institutt for belastningspsykologi, møter du en engasjert og erfaren foreleser som brenner for faget sitt.
Våre konsulenter formidler kompleks kunnskap om stresspsykologi med både energi, nærvær og faglig tyngde – alltid med utgangspunkt i en helhetlig tilnærming.
Nyhetsbrev
La oss holde kontakten
Meld deg på og hold deg oppdatert om faglige trender og arrangementer