Akkumulert belastning – når belastningen bygger seg opp over tid
Akkumulert belastning er den belastningen som bygger seg opp når man over lengre tid blir utsatt for flere krav og inntrykk på jobben enn man rekker å bearbeide. Det er ingen enkelt, dramatisk hendelse å peke på. Belastningen kommer dråpe for dråpe, og ofte oppdager verken den ansatte eller arbeidsplassen den før en liten ting får begeret til å flyte over.
Her kan du lese hvordan akkumulert belastning oppstår, hvorfor den er vanskelig å oppdage, og hva arbeidsplassen kan gjøre, både før og etter at det går over styr.
Hva er akkumulert belastning?
«Akkumulert» betyr «opphobet». Akkumulert belastning oppstår når arbeidet over en lengre periode har krevd mer av de ansatte enn det de har hatt tid og overskudd til å komme seg over. Hver enkelt dag kan virke overkommelig. Det er summen over måneder og år som tærer på en.
Belastningen kan skyldes høye følelsesmessige krav, krenkende hendelser, stort arbeidspress eller uklare og motstridende krav. Dette gjelder for eksempel sosialarbeideren på et flyktningsenter, sykepleieren på en kreftavdeling og den ansatte i et fengsel.
Dette er noe annet enn en akutt belastning, der det er én voldsom hendelse, for eksempel en ulykke eller et overfall, som rammer. Ved akkumulert belastning er det mange mindre påvirkninger som hver for seg virker håndterbare. Mange som har slike jobber vet at arbeidet er hardt, og tåler mye. Risikoen er at belastningen vokser stille og rolig, inntil den en dag blir for stor.
Dråpen som får begeret til å renne over
Når reaksjonen kommer, skyldes den ofte noe som fra utsiden ser ubetydelig ut. I vår lærebok om psykisk førstehjelp og krisehåndtering forteller fagpersoner hva som ble den siste dråpen for dem:
- “Da vi skulle få et nytt IT-system.”
- “Da planen ble endret for 117. gang.”
- “Da en pasient så omsorgsfullt på meg og sa: ‘Du ser sliten ut.’”
- “Da vi mottok en klage fra henne, som vi ellers har hjulpet ekstra mye.”
- “Da det ble kunngjort at det ville komme enda en organisasjonsendring.”
Mange av disse «dråpene» handler om arbeidsforholdene og ikke om menneskene man hjelper. Et nytt IT-system er sjelden et stort problem i seg selv. Det blir den siste dråpen fordi det kommer på toppen av alt det man allerede bærer på.
Andre ganger er det en enkelt oppgave som blir en for mye. En fagperson forteller: “På et tidspunkt klarte jeg rett og slett ikke å kjøre enda en pasient i livets sluttfase. Det var etter en tur der jeg skulle kjøre en ung mann og foreldrene hans hjem fra sykehuset, slik at han kunne dø hjemme.”
Derfor gir det ikke mening å vurdere reaksjonen ut fra den siste hendelsen alene. Ser man bare på den siste dråpen, kan reaksjonen virke som en overreaksjon eller et personlig problem. Ser man på hele forløpet, gir den mening. Mange som har opplevd dette, forteller at det kom som en overraskelse selv for dem. Det var bare én ting for mye.
Hvorfor er akkumulert belastning vanskelig å oppdage?
Fordi belastningen kommer gradvis, er den vanskelig å oppdage, både for den som er rammet og for kollegene. Mange fortsetter å presse seg selv til kroppen eller psyken sier fra, for eksempel gjennom søvnproblemer eller utmattelse.
Man venner seg også til endringene, på samme måte som man ikke legger merke til at ens eget barn vokser, fordi man ser det hver dag. Derfor kan ikke arbeidsplassen vente på at den enkelte selv sier ifra. Kollegaer og ledere må kjenne til tegnene på psykisk overbelastning og vite at de også gjelder den rolige kollegaen som aldri klager.
Hvem er spesielt utsatt?
Alle som utfører psykisk krevende arbeid kan bli rammet av akkumulert belastning. Det er imidlertid tre grupper arbeidsplassen bør være spesielt oppmerksom på:
- Erfarne medarbeidere som nærmer seg slutten av karrieren. De har ofte opplevd mange dramatiske hendelser gjennom årene. Snakk jevnlig med dem om hvorvidt det er behov for spesielle hensyn.
- De som hjelper andre. Kollegaer og ledere som støtter andre gjennom vanskelige tider, trenger også selv støtte etterpå.
- Ansatte som allerede er under press. Hvis man står overfor en vanskelig situasjon, enten privat eller på jobben, kan en ny belastning bli det som får begeret til å flyte over.
Slik forebygger arbeidsplassen akkumulert belastning
Man forebygger akkumulert belastning gjennom måten arbeidet er organisert på. Blant de viktigste tiltakene er:
- Pauser fra det tunge arbeidet. Etter en periode med krevende oppgaver bør det være mulighet for å komme seg, for eksempel gjennom lettere oppgaver eller kompensasjonsfri. Det er når de tunge påkjenningene kommer uten pause at belastningen hoper seg opp.
- Ha øye for den samlede belastningen. Eksemplene ovenfor viser at omstruktureringer, nye systemer og planer som endres gang på gang, legger seg på toppen av de følelsesmessige kravene i arbeidet. Ta dem med i betraktningen når dere vurderer hvor mye en gruppe kan tåle.
- En realistisk saksmengde, som tar hensyn til hvor mange vanskelige saker den enkelte har å håndtere.
- Støtte til dem som støtter. Den som har hjulpet en kollega gjennom en vanskelig periode, skal også selv ha noen å støtte seg på.
- Et felles språk for belastning. Når det er vanlig å snakke om at arbeidet påvirker en, blir det lettere å si ifra i tide.
Digitale implementeringskurs for fagpersoner med psykisk krevende arbeid
Grunnkurs i belastningspsykologi
for en helhetlig håndtering av hverdagens store følelsesmessige krav og eksponering for traumer.
Grunnkurs i Psykisk førstehjelp
for å sikre en felles krisehåndtering når ulykken er et faktum, og man som gruppe må takle en ekstraordinær psykisk belastning.
Grunnkurs i Psykologisk trygghet
slik at alle verktøy og metoder faktisk vil fungere i praksis og ikke bare forbli tomme ord i ulike retningslinjer og beredskapsplaner.
Grunnkurs i Psykososial forebygging
for å skape en felles forståelse av hva proaktiv, kollektiv forebygging innebærer i praksis.
Q&A: Akkumuleret belastning
Hva er forskjellen mellom akkumulert og akutt belastning?
Akutt belastning utløses av en enkelt voldsom hendelse, for eksempel en ulykke, en trussel eller et dødsfall. Akkumulert belastning oppstår gradvis gjennom mange påvirkninger over lengre tid, uten at man får tid til å komme seg mellom dem. Begge deler kan føre til kriser hvis de ikke blir håndtert i tide.
Hva er tegn på akkumulert belastning?
Typiske tegn er søvnproblemer, utmattelse og andre reaksjoner som ikke går over. Fordi symptomene utvikler seg gradvis, blir både den berørte og kollegene ofte vant til dem. Derfor er det viktig å kjenne til symptomene før de blir en del av hverdagen.
Er akkumulert belastning det samme som stress?
Ikke helt. Akkumulert belastning beskriver hvordan belastningen oppstår: gradvis og over tid. Den kan føre til stress, men også til for eksempel utbrenthet eller sekundær traumatisering, der man blir påvirket av andres traumer, litt etter litt.
Hvorfor reagerer man så sterkt på en liten hendelse?
Den lille hendelsen kommer i tillegg til alt det som allerede har hopet seg opp. Den siste dråpen er sjelden stor i seg selv, men den får begeret til å renne over. Derfor må reaksjonen forstås ut fra hele forløpet og ikke bare ut fra det som utløste den.
Hvem har ansvaret for å forebygge akkumulert belastning?
Organisasjonen har det overordnede ansvaret for det psykiske arbeidsmiljøet. Forebygging er en felles oppgave for den enkelte, kollegene, lederen og organisasjonen, men den kan ikke legges over på den ansatte. Hvorvidt belastningen hoper seg opp, avhenger i stor grad av hvordan arbeidet er organisert over tid.
Vi samarbeider med
FRA 98 KOMMUNER
70
REGIONER
5
Fagpersoner og ledere på alle nivåer har i dag kunnskap om belastningspsykologi.
100000
…samt en lang rekke statlige og private organisasjoner.
Et utvalg av noen av dem vi allerede hjelper:
Et team av eksperter
...som er nær deg
Når du bestiller en foreleser fra Institutt for belastningspsykologi, møter du en engasjert og erfaren foreleser som brenner for faget sitt.
Våre konsulenter formidler kompleks kunnskap om stresspsykologi med både energi, nærvær og faglig tyngde – alltid med utgangspunkt i en helhetlig tilnærming.
Nyhetsbrev
La oss holde kontakten
Meld deg på og hold deg oppdatert om faglige trender og arrangementer