Når presset øker, tar foreldrene lett over

På en lederkonferanse arrangert av Væksthus for Ledelse for kort tid siden tok vi en ny titt på en gammel, men fortsatt aktuell teori: transaksjonsanalysen. Da vi spurte lederne på konferansen, “Når du kommer under press og mister kontrollen – hvor havner du da oftest?”, var svaret klart:

De fleste svarte at de havnet i den kritiske forelderen – de tar over, setter retningen og stiller krav. Noen rykket mot den omsorgsfulle foreldredelen, som tar ekstra vare på de ansatte. Færre ble til det tilpassede barnet, som prøver å gjøre det rette, og bare ganske få havnet i det frie barnet, som blir mer lekende, impulsiv og kanskje til og med anarkistisk.

Kort sagt: Når tempoet øker, tar foreldrene over. Det er forståelig – men også en påminnelse om hvor raskt ansvaret og tempoet kan føre oss bort fra nysgjerrighet og likeverd.

Hva bringer oss tilbake til den voksne holdningen?

Da lederne ble spurt om hva som hjelper dem tilbake til voksenrollen, lød svarene som et kollektivt sukk av menneskelighet: “Tid”, “Sparring”, “At noen lytter”, “En tur”, “En kopp kaffe”, “Frisk luft og høy musikk i bilen”, “En tur ved Vesterhavet”, ”Å huske at det er OK å ikke være OK”, “Yoga”, og så til slutt:

”Bruk toalettmetoden. Ingen blir overrasket hvis man (selv som leder) sier at man må på toalettet.”

Svaret var kanskje forskjellig i form – men det samme i innhold: Det som bringer oss tilbake til en voksen holdning, er tid, refleksjon og relasjoner. Det er en viktig påminnelse – ikke bare for ledere, men for alle som jobber i et miljø der tempoet og ansvaret lett kan få oss ut av balanse. For når vi tar oss tid til å tenke, dele og lytte, er vi allerede på vei tilbake til den voksne rollen.

Les også: Forebyggende verktøy – hva er utgangspunktet ditt?