Er der en voksen til stede? Ellers brug ”Toiletmetoden”

På en lederkonference for Væksthus for Ledelse for nylig genbesøgte vi en gammel, men stadig skarp teori: transaktionsanalysen. Da vi spurgte lederne på konferencen, “Når du kommer under pres og ryger ud af voksenpositionen – hvor havner du da oftest?”, var svaret tydeligt:

De fleste svarte at de havnet i den kritiske forelderen – de tar over, setter retningen og stiller krav. Noen rykket mot den omsorgsfulle foreldredelen, som tar ekstra vare på de ansatte. Færre ble til det tilpassede barnet, som prøver å gjøre det rette, og bare ganske få havnet i det frie barnet, som blir mer lekende, impulsiv og kanskje til og med anarkistisk.

Kort sagt: Når tempoet øker, tar foreldrene over. Det er forståelig – men også en påminnelse om hvor raskt ansvaret og tempoet kan føre oss bort fra nysgjerrighet og likeverd.

Hva bringer oss tilbake til den voksne holdningen?

Da lederne ble spurt om hva som hjelper dem tilbake til voksenrollen, lød svarene som et kollektivt sukk av menneskelighet: “Tid”, “Sparring”, “At noen lytter”, “En tur”, “En kopp kaffe”, “Frisk luft og høy musikk i bilen”, “En tur ved Vesterhavet”, ”Å huske at det er OK å ikke være OK”, “Yoga”, og så til slutt: 

”Brug toiletmetoden. Ingen undrer sig, hvis man (selv som leder) siger man skal tisse.”

Svaret var måske forskelligt i form – men ens i essens: Det, der bringer os tilbage til den voksne position, er tid, refleksion og relationer. Det er en vigtig påmindelse – ikke kun for ledere, men for alle, der arbejder i et felt, hvor tempoet og ansvaret let kan skubbe os ud af balance. For når vi tager os tid til at tænke, dele og lytte, er vi allerede på vej tilbage til den voksne position.