Godkjente revisorer er tillitsrepresentanter for allmennheten. Det er en viktig rolle å ha, men også en situasjon med motstridende krav for revisorene. Det stilles selvfølgelig krav fra kunden, samfunnet og ikke minst fra ens egen faglige stolthet. Av samme grunn er det derfor også nødvendig med en eller annen form for kontroll av et så viktig arbeid. Men har kontrollen – eller kanskje rettere sagt – sanksjonene blitt for strenge?

Er det faktisk umenneskelig å være i denne situasjonen på grunn av det psykiske presset som revisorene er utsatt for?