28. juni Nyhetsbrev #5 – La oss nå avlive myten om de allmektige lederne og de usårbare medarbeiderne
Med Nykøbing Falster sykehus som et aktuelt forbilde trenger vi flere organisasjoner og bedrifter i Danmark som gjør arbeidet med det psykiske arbeidsmiljøet til en lagidrett og dermed bryter med mytene om de usårbare hjelperne og de allmektige lederne.
I mai ble Nykøbing Falster sykehus kåret til vinner av Arbeidsmiljøprisen 2022 i kategorien ’psykisk arbeidsmiljø’ på grunn av deres omfattende innsats mot psykisk belastning. Det er jeg, mildt sagt, glad for. For det første har vi ved Institutt for Belastningspsykologi utformet, planlagt og ledet prosjektet, som skal løse de problemene Nykøbing Falster sykehus har slitt med på grunn av høyt sykefravær, nedbygging av arbeidsbelastning, koronapandemien og personalmangel.
Men minst like viktig er det at Nykøbing Falster sykehus, med sin enorme innsats, viser veien for en tilnærming som gjør arbeidet med det psykiske arbeidsmiljøet og forebygging av psykisk utmattelse til en lagidrett. En tilnærming der alle nivåer i organisasjonen samarbeider og forstår sin rolle, sitt ansvar og sine handlingsmuligheter. Under slagordet ”Vi er hverandres arbeidsmiljø” har Nykøbing Falster Sykehus siden prosjektets start i 2020 iverksatt tiltak på alle nivåer – samtidig – slik at både den enkelte, gruppen og ledelsen har fått et felles syn på faresignalene ved psykisk overbelastning og felles kunnskap og språk for hvordan man sammen kan sikre et godt psykisk arbeidsmiljø.
De uovervinnelige hjelperne og allmektige lederne finnes ikke
Nykøbing Falster sykehus’ helhetlige tilnærming representerer et viktig brudd med den utbredte tendensen til å individualisere arbeidet med det psykiske arbeidsmiljøet. Nesten overalt tilbys det kun individuelle løsninger rettet mot den enkelte, noe som etter min mening i beste fall bare hjelper helt kortsiktig, og i verste fall forverrer situasjonen og det psykiske arbeidsmiljøet.
Den individuelle løsningsmodellen antyder og formidler nemlig at det er den enkelte som er ”problemet”. Det er DE, kjære medarbeider, eller DE, kjære leder, som ikke klarer presset, og som derfor må ”startes på nytt” når belastningene blir for store. Det gir, hva som er enda verre, næring til myten om de ”usårbare” fagpersonene, som rett og slett ikke bryter sammen og fortsetter å tåle presset – og myten om de allmektige lederne, som ikke bare aldri selv bryter sammen, men også alltid skal kunne utøve sin makt så elegant at de – til tross for eventuelle kutt og personalmangel – kan løse kjerneoppgavene perfekt med et team i ryggen som alltid trives.
En individualisert tilnærming kan føre til at offeret får skylden
Innerst inne vet vi selvfølgelig godt at dette bare er myter, men likevel fører den individualiserte tilnærmingen til at vi lett forveksler dem med sannheter. Det betyr at vi får medarbeidere og ledere i psykisk krevende jobber som tar skylden på seg og påtar seg hele ansvaret når de er under press og ute av stand til å gjøre en god jobb. Og vi får medarbeidere og ledere som unnlater å fortelle hverandre hvordan de har det. Her kan det oppstå følelser av maktesløshet som er så smertefulle å takle at man heller vil føle skyld for ikke å klare å prestere. Og med skyld følger ofte en annen følelse – som for de fleste er enda mer ubehagelig å takle – nemlig skam.
Ved å tilpasse arbeidet med det psykiske arbeidsmiljøet til den enkelte gjennom fokus på individuelle løsninger, ender vi ofte ufrivillig opp med å ”legge skylden på offeret” den psykisk belastede eller traumatiserte medarbeideren, som i bunn og grunn ofte bare var uheldig nok til å være på feil sted til feil tid. Han som tilfeldigvis kjørte inn i veibomben. Hun som ble utsatt for volden fra den psykotiske beboeren. Eller den nyutdannede som tilfeldigvis fikk en sak som viste seg å innebære grov omsorgssvikt, samtidig som den erfarne kollegaen, som ellers skulle hjelpe og støtte ham, var sykemeldt.
Kollektiv forebygging – som et orkester i harmoni
Heldigvis ser vi en utvikling der stadig flere organisasjoner velger en kollektiv tilnærming til arbeidet med det psykiske arbeidsmiljøet. Her er myter erstattet av kunnskap og praktiske løsninger, i erkjennelsen av at vi alle har et ”brytpunkt”, og at tilfeldigheter også spiller en rolle.
Arbeidet med å skape et godt psykisk arbeidsmiljø kan sammenlignes med å være med i et orkester, der vi alle skal fungere som en del av helheten, hver med vårt eget instrument. Der vi bare kan lykkes – sammen – og der ingen kan klare seg alene.
Så la oss spre de gode historiene og la oss la oss inspirere av Nykøbing Falster sykehus og andre av de banebrytende organisasjonene og bedriftene som har funnet den rette tonen!
Krise-psykolog Rikke Høgsted
Grunnlegger og leder av Institutt for belastningspsykologi
Beklager, kommentarfeltet er stengt for øyeblikket.