Forråelse – når psykisk belastning gradvis endrer måten vi møter andre på

Rød-grønn-blå-modellen viser hva som kjennetegner henholdsvis å være “overinvolvert” og “underinvolvert” i forhold til å være “i balanse og i kontakt”. Modellen legger til rette for et felles språk og kan dermed styrke et proaktivt, kollektivt og helhetlig strategisk forebyggingsarbeid.

Rød-grønn-blå-modellen består av tre felt plassert på en horisontal linje.

Det grønne feltet i midten av modellen symboliserer det området der vi føler oss kompetente og faglig engasjerte, og der vi opplever at våre evner og erfaringer blir utnyttet på en god måte. Vår innsats gjør en forskjell. Det røde feltet til venstre for det grønne symboliserer det punktet hvor man begynner å engasjere seg for mye, og det blå feltet symboliserer det punktet hvor man, tvert imot, begynner å engasjere seg for lite. Hvilken side man faller mot under press, vil avhenge av både organisasjonen, gruppen og den enkelte personen.

Å holde kontakten

Det grønne feltet i midten handler om å være i kontakt, noe som vil si at man ved hjelp av sin innlevelse er i stand til å la seg berøre følelsesmessig, i tillit til at man på bakgrunn av sin faglighet, vurderingsevne og ressurser vil kunne påvirke situasjonen i riktig retning. Kontakt krever at man kan ”føle seg selv” til tross for den sterke påvirkningen fra personen og/eller situasjonen. Å kjenne seg selv betyr å opprettholde kontakten med kroppsfølelsene sine og følelsen av hvem man selv er, og hva man selv tenker og føler. Altså å holde hodet kaldt, hjertet varmt og begge beina på jorden.

Å være for engasjert

Til venstre for det grønne feltet ligger det røde feltet, som handler om overengasjement. Overengasjement oppstår typisk hvis man utvikler en sterk følelsesmessig identifikasjon med den man skal hjelpe. Det betyr at man risikerer å bli smittet av den andres følelser av kanskje hjelpeløshet, frustrasjon, sinne, fortvilelse og maktesløshet. Som fagperson kan man bli så overveldet av følelsene at man i situasjonen nesten helt mister evnen til å tenke, og også i etterkant har vanskeligheter med det.

Overengasjement vil typisk gjøre den profesjonelle følelsesmessig overfølsom og sårbar, noe som på et ubevisst eller bevisst plan kan føre til at pasienten/klienten/innbyggeren blir usikker på om den profesjonelle tåler å høre om personens smerte eller fortvilelse, frustrasjoner eller sinne. Overengasjementet kan også innebære at den profesjonelle inviterer til et så fortrolig og personlig forhold at den som skal hjelpes, føler seg intimidert.

Å være lite engasjert

Til høyre for det grønne feltet ligger det blå feltet, som derimot handler om underinvolvering. Det er den andre siden man som fagperson kan falle over på i maktesløshet, når de vanskelige følelsene blir for overveldende. Underengasjement kjennetegnes ved at den profesjonelle distanserer seg følelsesmessig fra pasienten/klienten/innbyggeren, og i møtet fremstår enten som intellektualiserende eller uberørt, eller lettere følelseskald, irritabel eller utålmodig. Manglende engasjement vil gjøre den profesjonelle følelsesmessig ufølsom og kanskje få vedkommende til å fremstå som autoritær og ufølsom. Manglende engasjement kan føre til at den profesjonelle kommer til å krenke pasienten/klienten/innbyggeren med sin nøkterne og kjølig oppførsel.

Underengasjement kan på overflaten lett forveksles med at personen har kontroll, noe alle fagpersoner gjerne vil ha når de er på jobb, og som for øvrig generelt også er noe som gir status i samfunnet. Men underengasjement er faktisk det stikk motsatte. Den er, akkurat som overengasjement, et uttrykk for at fagpersonen har mistet kontrollen over balansen. Underengasjement kan dermed bli en nødvendig overlevelsesstrategi – men hvis det blir permanent, kan det utvikle seg til forråelse.