Psykologisk trygghet i team og organisasjoner
Psykologisk trygghet er avgjørende for om medarbeiderne tør å si hva de mener, stille spørsmål, innrømme feil og bidra aktivt til samarbeidet. Trygge team samarbeider bedre – og det er grunnlaget for trivsel, høyere kvalitet, inkludering og mer fokus på og tid til kjerneoppgavene.
Hos Belastningspsykologi arbeider vi med psykologisk trygghet som en konkret, profesjonell praksis som kan utvikles og forankres i organisasjoner. Vi hjelper ledere, team og arbeidsmiljøorganisasjoner med å skape rammene for psykologisk trygghet, slik at samarbeid, trivsel og læring kan blomstre. Arbeidet med psykologisk trygghet er en sentral del av det samlede arbeidet med det psykiske arbeidsmiljøet.
Konkrete verktøy
Digitalt grunnkurs i psykologisk trygghet
Vårt digitale grunnkurs i psykologisk trygghet gir viktig kunnskap om hvordan dere kan arbeide systematisk med psykologisk trygghet i team og organisasjoner og bygge opp en læringskultur med et felles språk og konkrete verktøy som kan styrke tillit, åpenhet og samarbeid i pressede fagmiljøer.
Psykologisk trygghet handler om det som oppstår mellom mennesker – og er derfor ikke noe man verken lærer eller praktiserer alene. Grunnkurset i psykologisk trygghet består av en rekke moduler som gjennomføres i arbeidsgrupper, altså sammen med kollegene i den daglige praksisen. Gjennom korte opplæringsfilmer legges rammen for felles refleksjon og konstruktiv dialog om den psykologiske tryggheten i arbeidsgruppen. På den måten skapes et felles språk og et felles fokus på hva både den enkelte og gruppen kan gjøre for å styrke den psykologiske tryggheten fremover.
Mer om psykologisk trygghet
Hva er psykologisk trygghet?
Psykologisk trygghet handler om de arbeidsmessige og relasjonelle forholdene som avgjør om folk tør å ta i bruk sin faglige kompetanse. Om vi som medarbeidere og ledere opplever at vi kan stille spørsmål, uttrykke tvil, påpeke problemer og være uenige – også når det er stort press, ansvar og risiko – uten at det får negative konsekvenser for vår egen stilling og våre muligheter.
Psykologisk trygghet er ikke noe man kan beordre andre til å ha eller føle. Det er, i likhet med det beslektede begrepet tillit, et relasjonelt potensial som ligger i samspillet mellom gruppemedlemmene. Et potensial som man som gruppe kontinuerlig kan gjøre seg fortjent til gjennom trygge og tillitsfulle handlinger.
Akkurat som en plante vil visne uten vann, vil også den psykologiske tryggheten i gruppen svinne hen uten vedvarende handlinger som skaper trygghet og tillit. Når bekymringen for hva de andre tenker igjen får fotfeste, kan det bety at man unnlater å be om hjelp eller ikke får sagt høyt at noe var nær ved å gå galt – på sykehusavdelingen, i møterommet eller i regnearket.
Hva kjennetegner et psykologisk trygt arbeidsmiljø?
Et psykologisk trygt miljø kjennetegnes ved at det oppleves som både trygt og sikkert. Det er et miljø der folk vet hva som forventes av dem, der regler og rammer er tydelige og konsekvente, og der endringer enten er forutsigbare eller i det minste varslet og håndtert gradvis.
I psykologisk trygge miljøer hersker det tillit mellom mennesker. Man møter hverandre med åpenhet og respekt, støtter hverandre i å løse oppgaver og behandler hverandre med respekt – også når det er uenighet eller press.
Når miljøet oppleves som psykologisk trygt, blir det mulig for gruppemedlemmene å dra full nytte av sin kunnskap og erfaring. Dette skaper rom for kreativitet, nysgjerrighet og faglig lek – og for at man oppriktig interesserer seg for hvordan oppgaven eller verden ser ut fra andres perspektiv.
Psykologisk trygghet baner vei for innovasjon og utvikling – både på arbeidsplassen og når det gjelder kvaliteten på tjenesten eller produktet som leveres. Samtidig har psykologisk trygghet stor betydning for de ansatte, som i trygge arbeidsmiljøer opplever at de kan lære, utvikle seg og bidra aktivt til nye og bedre løsninger. Når kvalitet og psykologisk trygghet går hånd i hånd, styrkes både engasjementet og den felles stoltheten i samarbeidet.
5 tegn på lav psykologisk trygghet i team og organisasjoner
Lav grad av psykologisk trygghet kommer sjelden direkte til uttrykk. Ofte kommer den til uttrykk gjennom atferd som på overflaten kan ligne samarbeidsvilje, men som i praksis handler om tilpasning og selvbeskyttelse.
Typiske tegn på lav psykologisk trygghet i team:
- De ansatte gir ikke uttrykk for hva de egentlig mener.
- Kritiske spørsmål eller tvil blir ikke tatt opp.
- Feil blir sett på som noe personlig, og ikke som en felles læringserfaring.
- Beslutningene blir formelt godkjent, men de får ikke reell støtte.
- Det går med mye energi på å tolke hverandres atferd.
Hva innebærer arbeidet med psykologisk trygghet i praksis?
Psykologisk trygghet kan ikke innføres som en hurtig løsning eller et enkeltstående tiltak. Det er et resultat av vedvarende tiltak, klare rammer og oppmerksomhet fra ledelsens side. Et bærekraftig arbeid med psykologisk trygghet innebærer typisk:
- En felles forståelse av hva psykologisk trygghet er – og ikke er.
- Tydelighet rundt roller, ansvar og beslutningsrom.
- Rammer som gjør uenighet og tvil legitimt.
- Ledelsens fokus på tempo, arbeidsbelastning og prioriteringer.
- Løpende felles refleksjon over vilkårene for samarbeidet.
Hvem er arbeidet med psykologisk trygghet relevant for?
Arbeidet med psykologisk trygghet er viktig i alle organisasjoner, og særlig på arbeidsplasser der mennesker skal samarbeide om komplekse oppgaver, ta beslutninger med konsekvenser og håndtere ansvar under press. Dette gjelder spesielt der hvor feil, tvil og usikkerhet er en uunngåelig del av arbeidet – og hvor det derfor er avgjørende at kunnskap og bekymringer blir delt i tide.
Tiltak knyttet til psykologisk trygghet er særlig relevante for:
- Ledere og ledergrupper, som har ansvar for rammevilkår, prioriteringer og beslutningsrom.
- Team og medarbeidere som jobber i psykisk krevende miljøer.
- Arbeidsmiljøorganisasjoner (AMO), som arbeider med forebygging av psykisk belastning.
- HR og interne konsulenter, som bidrar til samarbeid og organisasjonsutvikling.
- Organisasjoner i endring eller med høyt arbeidspress, der den psykologiske tryggheten ofte er under press.
Arbeidet med psykologisk trygghet er relevant på tvers av både offentlige og private organisasjoner – særlig der hvor samarbeid, ansvar og arbeidsbelastning går hånd i hånd.
Psykologisk trygghet og beslektede stressfenomener
- Omsorgstrøtthet, når følelsesmessig engasjement overstiger restitusjon.
- Sekundær traumatisering, når andres traumer påvirker en og setter seg som indre slitasje.
- Forråelse, når uregulert belastning fører til distansering og kynisme.
- Utbrenthet, når belastningen blir langvarig, og meningsbærende strukturer bryter sammen.
Disse fenomenene oppstår ikke isolert, men i samspill mellom krav, rammer og kultur. Hør mer om hva det innebærer å ha en jobb med høy grad av følelsesmessig belastning i denne korte videoen.
Vi samarbeider med
FRA 98 KOMMUNER
70
REGIONER
5
Fagpersoner og ledere på alle nivåer har i dag kunnskap om belastningspsykologi.
100000
…samt en lang rekke statlige og private organisasjoner.
Et utvalg av noen av dem vi allerede hjelper:
Et team av eksperter
...som er nær deg
Når du bestiller en foreleser fra Institutt for belastningspsykologi, møter du en engasjert og erfaren foreleser som brenner for faget sitt.
Våre konsulenter formidler kompleks kunnskap om stresspsykologi med både energi, nærvær og faglig tyngde – alltid med utgangspunkt i en helhetlig tilnærming.
Nyhetsbrev
La oss holde kontakten
Meld deg på og hold deg oppdatert om faglige trender og arrangementer