Kjære leser
Psykiske belastninger på jobben kan oppstå når mennesker utsettes for fare, vold eller andre dramatiske hendelser. Slike opplevelser kan sette dype spor og krever stor felles oppmerksomhet. Men belastninger kan også oppstå når arbeidet bringer oss i situasjoner der våre verdier og samvittighet blir satt på prøve.
Det kan være situasjoner der man vet hva som er det riktige å gjøre, både faglig og menneskelig sett – men der rammebetingelsene gjør det umulig. Der man må si nei til et menneske som trenger hjelp. Der ressursene ikke strekker til. Eller der man i etterkant sitter igjen med en gnagende følelse av at noe ikke ble slik det burde.
Samtidig ser vi en tendens til at samtalen om disse belastningene raskt kommer til å dreie seg om ressurser. Ressurser spiller selvfølgelig en rolle, men hvis diskusjonen stopper der, risikerer vi å overse de områdene i praksis hvor endringer i organisering, oppmerksomhet og språk kan gjøre en reell forskjell.
I internasjonal forskning beskrives disse reaksjonene ofte som moralsk stress – og i noen tilfeller moralsk skade. Moralsk stress oppstår når man gjentatte ganger befinner seg i situasjoner der man ikke kan handle i samsvar med sine verdier.
Hvis slike situasjoner får lov til å hope seg opp over tid uten mulighet for refleksjon, dialog og felles bearbeiding, kan belastningen sette seg dypere. Ikke bare som stress – men som noe som påvirker ens selvforståelse, relasjoner og tillit til systemer og institusjoner.
I dette nyhetsbrevet setter vi derfor fokus på begrepene moralsk stress og moralsk skade – begreper som de siste årene har fått stadig større oppmerksomhet både i forskning og praksis.
Du kan blant annet lese vår egen artikkel om moralsk stress og moralsk skade i arbeidslivet. Vi lenker også til en artikkel av seniorforsker Lars Williams, som gir et viktig perspektiv på begrepets opprinnelse og betydning.
Som alltid finner du også «Månedens forebyggingsverktøy», som denne gangen kan brukes til kollektiv forebygging av moralsk skade.
God leselyst.
Mange hilsener
Fra oss alle ved Institutt for belastningspsykologi
Hva gjør man når man vet hva som er det riktige å gjøre – men ikke har mulighet til å gjøre det? Og hva skjer med oss når arbeidet utfordrer våre faglige og personlige verdier? Les videre her og få vår innføring i begrepene moralsk stress og moralsk skade.
Maktløshet er en del av arbeidet i mange yrker. Men den oppleves ikke på samme måte – noen situasjoner er å bære, andre setter seg fast og kan føre til psykisk belastning og skade. Denne øvelsen hjelper deg med å få øye på når maktesløsheten blir belastende – og hva som kan gjøre en forskjell.
Begrepet «moralsk skade» har de siste årene fått økende oppmerksomhet i forskningen – blant annet i studier av soldater som har vært utsendt i krig. I en artikelserie fra Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) beskriver seniorforsker Lars Williams hvordan nye forståelser av traumer har utvidet perspektivet på psykiske belastninger etter voldelige hendelser.
Med en demo får du muligheten til å se nærmere på de ulike digitale gruppekursene som inngår i FOREBYGGELSESHUSET.
Så del dette nyhetsbrevet med dem og fortell dem at de enkelt kan melde seg på ved å klikke her.
Moralsk stress oppstår når man gjentatte ganger befinner seg i situasjoner der man ikke kan handle i samsvar med egne verdier eller faglige vurderinger. Dette kan skje når organisatoriske krav, ressurser eller systemets rammer hindrer en i å gjøre det man mener er riktig. Moralsk stress handler ikke om frykt eller fysisk belastning, men om samvittighet, verdier og ansvar. Hvis det får lov til å bygge seg opp over tid uten mulighet for refleksjon og dialog, kan det føre til utmattelse, frustrasjon og på lengre sikt også moralsk skade.
Moralsk skade beskriver en dypere og mer varig påvirkning som kan oppstå når belastninger gjentar seg over tid, eller når verdier oppleves som alvorlig utfordret eller krenket. Dette kan påvirke ens selvforståelse, relasjoner og tillit til både seg selv og samfunnssystemer. Moralsk skade handler ikke først og fremst om frykt, men om samvittighet, verdier og identitet.
Begge deler kan oppstå i situasjoner der faglige vurderinger, organisatoriske krav og verdier ikke lar seg forene. Det kan være gjentatte situasjoner der man ikke kan handle slik man mener er riktig, eller opplevelser av svikt fra systemer eller ledelse. Det er ikke bare ekstreme hendelser, men også vanlige arbeidssituasjoner som kan være belastende over tid.
Forebygging handler i stor grad om å skape rom for felles refleksjon og dialog om etiske dilemmaer i arbeidslivet. Når erfaringer deles i fellesskap og vanskelige situasjoner kan settes ord på, reduseres risikoen for at belastningen setter seg fast. Samtidig er det viktig å kunne skille mellom det som kan endres, og det som må aksepteres som en del av arbeidslivet.