Formål: Å skape felles bevissthet om de forestillingene som kan få pauser til å føles risikable – for eksempel frykten for å fremstå som lat eller useriøs – og som kan føre til et høyt tempo uten naturlige pauser og i verste fall – at man blir en hodeløs høne.

(Metaforen “hodefri høne” bygger på at en høne uten hode fortsatt kan løpe rundt en stund. Det er masse bevegelse – men ingen retning. I arbeidslivet bruker vi dette bildet om dager der tempoet er høyt, oppgavene mange, og der det mangler stopp, overganger og pauser som hjelper oss å orientere oss.)

Tid: 15–20 minutter
Materialer: Post-it-lapper og tusj

Slik gjør dere:

1. Når blir man en hodeløs høne?

Snakk kort sammen om når arbeidsdagen begynner å føles hektisk og uoversiktlig. For eksempel når det er mange skift, få overganger, møter som ligger tett, eller når dagen slutter uten at man får avsluttet arbeidet.

2. Fordommer om pauser på bordet
Alle skriver 1–2 post-it-lapper der de fullfører setningen: “Hvis jeg tar en pause, kan jeg frykte å bli oppfattet som …” F.eks. lat, useriøs, ikke engasjert, ikke travel nok, en som ikke tar jobben sin på alvor. Samle svarene og legg merke til hvor gjenkjennelige de er.

3. Hvem har lært oss det?

Snakk sammen om hvor disse forestillingene kan stamme fra. For eksempel fra skoletiden, studietiden, tidligere arbeidsplasser eller bransjer der det å ha det travelt ga status.

4. Fra hodeløse til kloke høner

Enes om én felles setning som beskriver hva pauser betyr for dere. For eksempel: “Hos oss er pauser en del av arbeidet.” eller “Pauser hjelper oss å jobbe smartere – ikke mindre.”

5. Avslutt med et felles spørsmål:

Hvilken konkret liten ting kan bidra til at pauser blir mer akseptert hos oss?