Hva skjer når følelser på sykehuset blir en felles oppgave?

FølHosp står for følelser på sykehuset. Og det er nettopp det dette forskningsprosjektet handler om: Hva gjør man når følelsesmessige krav er en del av arbeidet – og forebygging derfor må være en del av arbeidsplassen?

Dette har Det nasjonale forskningssenteret for arbeidsmiljø (NFA) undersøkt i forskningsprosjektet FølHosp, der det ble gjennomført en omfattende organisatorisk innsats ved et sykehus. Hvordan kan arbeidsplasser forebygge og håndtere høye følelsesmessige krav i arbeidet? Instituttet for belastningspsykologi sto for tiltaket. Alle ansatte ved sykehuset gjennomførte Grunnkurs i belastningspsykologi, som ble kombinert med en rekke praksisorienterte tiltak på flere nivåer i organisasjonen – fra ansatte og arbeidsfellesskap til TRIO-er og ledelse.

Fra felles språk til felles handling

Prosessevalueringen av FølHosp viste at tiltaket i stor grad ble gjennomført, og at det skjedde en rekke positive endringer i det forebyggende arbeidet. De ansatte fikk større kunnskap om følelsesmessige krav. Samtidig opplevde de bedre sosial støtte og flere handlingsmuligheter, og evalueringen viste forbedringer i det forebyggende arbeidet.

Et annet viktig resultat var at de ansatte fikk et felles språk for de følelsesmessige belastningene i arbeidet. TRIO-gruppene styrket samarbeidet sitt og satte i gang konkrete forebyggende tiltak på avdelingene. FølHosp påpeker dermed at en organisatorisk innsats kan bidra til å flytte arbeidet med høye følelsesmessige krav fra den enkeltes kunnskap til felles handling og forebygging i arbeidsfellesskapet.

Forebygging må kunne fungere i praksis

FølHosp gir samtidig viktig kunnskap om forutsetningene for at et forebyggende tiltak skal fungere. Støtte fra ledelsen og en tydelig kobling mellom tiltaket og organisasjonens kjerneoppgave viste seg å ha betydning for gjennomføringen. Samtidig var sykehuset preget av blant annet overbelegg, høy personalomsetning og tidspress. Til tross for de vanskelige rammebetingelsene lyktes det å oppnå en høy grad av implementering. Forskerne fant imidlertid ingen sikker samlet effekt på sykefravær, personalomsetning eller helsekostnader.

Dette er en viktig del av resultatet. Forskerne konkluderer med at denne typen tiltak kan bidra til forbedret forebyggingspraksis, mens de fulle effektene sannsynligvis krever at tiltaket ledsages av bredere organisatoriske og strukturelle tiltak. Forebygging av arbeidsrelatert psykisk belastning kan med andre ord styrke det felles språket, støtten og handlingsmulighetene på arbeidsplassen. Samtidig må man arbeide med de organisatoriske forholdene som skaper eller forsterker belastningen.

Erfaringene fra FølHosp skal videreføres

Erfaringene fra FølHosp er senere blitt omgjort til et konkret verktøy for arbeidsplasser som ønsker å arbeide systematisk med forebygging og håndtering av høye følelsesmessige krav. Veiledningen er utviklet av NFA i samarbeid med Rikke Sørensen fra Institutt for belastningspsykologi og bygger på forskernes prosessevaluering, erfaringene fra gjennomføringen av tiltaket samt eksisterende forskning om implementering av organisatoriske tiltak.

Veiledningen trekker frem fem sentrale forhold:

1. Toppledelsens prioritering

2. En koordinator med tid og fullmakt

3. Systematisk arbeid med arbeidsmiljøet

4. Et sterkt samarbeid i arbeidsmiljøgruppen

5. At de forebyggende tiltakene integreres i eksisterende arbeidsprosesser og strukturer