Ved psykiatrisk avdeling på regionssykehuset Gødstrup har arbeidet med belastningspsykologi blitt en naturlig del av hverdagen. Med et felles språk, felles kunnskap og felles metoder samarbeider ansatte og ledelse om å forstå, forebygge og håndtere de belastningene som naturlig følger med jobben.
Hver dag avholder de ansatte ved psykiatrisk avdeling ved Regionssykehuset Gødstrup to korte stand-up-møter. På det første møtet om formiddagen går de gjennom dagens oppgaver. Er de fortsatt fordelt på en hensiktsmessig måte? Har noen mer på programmet enn de rekker? Og er det en kollega som har litt ledig tid og kan hjelpe til?
På slutten av dagen møtes de igjen, men nå er fokuset et annet. Har noen vært i en spesielt krevende situasjon? Er det behov for tilbakemelding, sparring eller emosjonell støtte før arbeidsdagen er over?
For selv om de ansatte alltid kan be om hjelp, er det ikke nødvendigvis lett å rekke opp hånden midt i en travel arbeidsdag. «Stop-op»-møtet skaper derfor et fast forum der de ansatte sammen kan oppdage om noen trenger støtte eller avlastning.
«Stop-op»-møtene er et av tiltakene som har vokst frem av psykiatriens arbeid med stresspsykologi.
Et felles språk for belastninger
Alle ansatte i psykiatrien har gjennomført grunnkurset i stresspsykologi ved Institutt for stresspsykologi. Undervisningen har blant annet blitt gjennomført på felles temadager, der de ansatte har arbeidet med de samme temaene og modellene.
Grunnkurset har bidratt til å gi ansatte og ledelse et felles språk og et felles utgangspunkt for å forstå og håndtere belastningene som følger med arbeidet.
For Irene Amby, utviklingssykepleier ved psykiatrisk avdeling på Regionssykehuset Gødstrup, er en av de største endringene at de ansatte har blitt mer oppmerksomme både på seg selv og på hverandre.
“Vi har blitt mer oppmerksomme på hverandre. Vi har også blitt mer bevisste på at vi må ta vare på oss selv før vi kan gjøre noe godt for andre,” forteller hun.
Modellene blir brukt – også når hverdagen endrer seg
«Stop-op»-møtene er bare ett eksempel på et forebyggende tiltak som er blitt innført i forbindelse med gjennomføringen av grunnkurset i arbeidspsykologi i avdelingen.
Da psykiatrien befant seg midt i en større endringsprosess, benyttet de ansatte blant annet instituttets VIK-modell om kontroll, innflytelse og vilkår. På en utviklingsdag skrev de ansatte hver for seg på post-it-lapper hva de opplevde å ha kontroll over, hva de kunne påvirke, og hva som måtte betraktes som en forutsetning.
Svarene ble samlet inn og ga et samlet bilde av de utfordringene som veide tyngst. På bakgrunn av dette kunne avdelingen prioritere hvilke områder man skulle jobbe videre med.
“I en stor avdeling kan det være vanskelig å finne ut om det man hører mest om, også er det som opptar mest tid. Her fikk vi muligheten til å samle de ansattes ulike erfaringer og se hvor mange som pekte på det samme,” forteller Irene Amby.
Arbeidsmiljøet har blitt noe vi skaper sammen
Ifølge Irene Amby er en av styrkene ved stresspsykologi at modellene kan brukes om og om igjen. Virkeligheten endrer seg hele tiden, og derfor er det fornuftig å ta frem verktøyene jevnlig og bruke dem i nye sammenhenger.
Dette gjelder også «stop-op»-møtene, som har utviklet seg underveis. I begynnelsen måtte de ansatte minnes på å delta. I dag møter de opp av seg selv:
“Folk kommer fordi det gir mening. De har opplevd at de kan hjelpe, og at de selv kan få litt pusterom. Samtidig styrker det fellesskapet og følelsen av at vi er et team som hjelper hverandre,” forteller Irene Amby.
