Månedens forebyggingsperson: «Temperaturen på maktesløsheten»

Maktløshet er en del av arbeidet i mange yrker. Men den oppleves ikke på samme måte – noen situasjoner er til å takle, andre setter seg fast og blir hengende.

 

Mange kjenner til følelsen av å gå hjem og tenke: “Det der var ikke bra nok” – også i situasjoner der det faktisk var uklart hva man i det hele tatt kunne ha gjort annerledes. Denne øvelsen hjelper deg med å se når følelsen av maktesløshet blir belastende – og hva som kan gjøre en forskjell.

Til deg som leder:

Du kan innlede øvelsen slik: “Vi kommer alle til å havne i situasjoner der vi ikke kan gjøre det vi egentlig mener er riktig. Det vi skal gjøre i dag, er ikke å finne de riktige løsningene – men å se nærmere på disse situasjonene sammen.”

Skap et trygt rom der fokuset ligger på å forstå – ikke på å bedømme. Hjelp gruppen med å holde seg i refleksjonen og unngå å gå for raskt til løsninger. Vær spesielt oppmerksom på trinn 5, der situasjonens kompleksitet og forutsetninger kan bli tydeligere.


Tidsramme:

Ca. 20–30 minutter i små grupper (3–5 personer)


Øvelsen:


1. Tenk deg en situasjon

Tenk på en konkret situasjon der du ikke kunne gjøre det du mente var det riktige.


2. Still inn temperaturen
På en skala fra 1 til 10: Hvor sterk var følelsen av maktesløshet?

  • Hva var årsaken til at temperaturen ble så høy?
  • Hva kunne ha gjort den lavere?


3. Undersøk situasjonen

  • Hva gjorde situasjonen vanskelig?
  • Hva sto på spill – faglig, menneskelig eller etisk?


4. Hva gjorde du?

  • Hva gjorde du i den situasjonen?
  • Prøvde du å handle, å være til stede – eller begge deler?


5. Et øyeblikk uten skyldfølelse
Se tilbake på situasjonen:

  • Har du vært i en situasjon der du egentlig ikke visste hva du skulle gjøre? For eksempel om du skulle gå videre til neste innbygger/elev/pasient – eller bli der du var?


I noen situasjoner finnes det ikke én riktig handling, men flere muligheter, som alle har en pris. I det øyeblikket man oppriktig ikke vet hva man skal gjøre, kan det oppstå et lite rom for skyldfrihet – fordi man heller ikke gjør noe galt. I etterkant kan vi lett komme til å oppfatte situasjonen som om vi burde ha handlet annerledes.


6. Se på din egen fortelling

  • Hva sa du til deg selv etterpå?
  • Hva ville du sagt til en kollega i samme situasjon?


7. Del og lær sammen

  • Hva hjelper når maktesløsheten er stor?
  • Hva trenger dere fra hverandre i slike situasjoner?


Avslutning:

Avslutt gjerne med at hver deltaker formulerer én ting de vil ta med seg videre i arbeidet. Når det ikke er mer å gjøre, er det fortsatt noe å være – sammen.