Hvor mye kan en arbeidsplass forandre seg mens man er i fødselspermisjon? På Nykøbing Falster sykehus var forskjellen merkbar, fortalte Annette Majgaard, som den gang jobbet som arbeidsmiljørådgiver ved sykehuset. Kollegene hadde fått lettere for å snakke om det som tynget dem, og større mot til å henvende seg til hverandre når noen hadde det vanskelig.

Veien dit begynte med høyt sykefravær og en undersøkelse av hva som påvirket de ansatte. Slag og spark var velkjente belastninger, men skjellsord fra pårørende veide tyngre på en måte man ikke hadde lagt merke til. »Og det snakket man ikke om,« fortalte hun. Det ga anledning til å se på hverdagen på nytt og på det man etter hvert hadde blitt vant til.

De ansatte gjennomførte grunnkurset i belastningspsykologi, og ledere og TRIO-medarbeidere fikk opplæring i å lede samtalene. Hele organisasjonen skulle være med, også sjefene. Men det var rikelig med annet å håndtere, med både covid og sykepleierkonflikten. Hvordan skulle det bli tid? Nettopp derfor var det nødvendig å holde fast, forklarte hun. På spørsmålet om hva hun gjerne ville ha visst fra begynnelsen, pekte hun på betydningen av »å ha toppledelsen med i maskinrommet. De kan holde fast når det blir vanskelig.«

Innsatsen ble senere belønnet med Arbeidsmiljøprisen. Men endringen kom også til uttrykk i de små øyeblikkene i hverdagen, når noen la merke til at en kollega ikke var helt seg selv. Det hadde blitt lettere å ta kontakt og spørre hvordan det gikk. »Vi ble modigere når vi så at en kollega oppførte seg annerledes,« fortalte hun. »Vi gikk bort til hverandre.«