Kjære leser
I mange fag er det en viktig del av profesjonaliteten å kunne beholde oversikten, ta ansvar og handle når det blir vanskelig. Det er gode og nødvendige idealer.
Men de samme idealene kan også skape et dilemma. For når faglig kompetanse blir tett knyttet til handlekraft og evnen til å tåle mye, kan det bli vanskelig å søke støtte hos kolleger under press. Noen opplever det nesten som et identitetsbrudd – som om behovet for støtte sier noe om deres evne til å takle arbeidet.
Det er det vi ved instituttet kaller yrkesidentitetens Catch-22: ”Hvis jeg tar imot støtte, tenker folk – og jeg selv også – at jeg ikke klarer jobben. Hvis jeg lar være, får de rett.”
En del av problemet er at det lett ender med å bygge på en falsk motsetning. Som om støtte og profesjonalitet står i motsetning til hverandre. Men i praksis henger de tett sammen.
Når mennesker arbeider tett på andres lidelse, konflikter eller kriser, blir påvirkning en del av arbeidsforholdene. Her blir støtte fra kolleger en viktig del av det som hjelper mennesker med å fortsatt kunne bevare dømmekraft, kvalitet og oversikt under press. Den dyktige fagpersonen er derfor ikke den som tåler mest alene. Det er den som vet når det er viktig å ta hjelp fra andre.
I dette nyhetsbrevet setter vi fokus på den profesjonelle identitetens Catch-22, språket rundt støtte og de kulturene som enten gjør det lettere eller vanskeligere å strekke ut en hånd i tide.
Du kan blant annet lese vår nye artikkel om dilemmaet, få tilgang til månedens forebyggingsverktøy og møte oversykepleier Mette Uldbæk, som tidligere har deltatt på et av kursene våre. Mette deler sine erfaringer fra helsevesenet, hvor ansvar, handlekraft og oversikt er sterke faglige idealer – men hvor de samme idealene også kan gjøre det vanskelig å fordele arbeidsbelastningen og benytte seg av andre underveis.
I tillegg skal du bli kjent med Gladsaxe kommune, der ansatte og ledere har arbeidet med å skape et felles språk og en mer aktiv kultur for kollegastøtte – og til slutt får du en oversikt over kommende fysiske kurs, konferanser og utdanninger som vi tilbyr i samarbeid med Seminarer.dk.
God leselyst.
Mange hilsener
Fra oss alle ved Institutt for belastningspsykologi
I mange psykisk krevende jobber er ansvar, oversikt og handlekraft en viktig del av fagligheten. Men de samme idealene kan også gjøre det vanskelig å støtte og støtte seg på hverandre som kolleger. Les vår innføring i profesjonsidentitetens Catch-22 – dilemmaet som oppstår når støtte begynner å føles som et brudd på det profesjonelle selvbildet.
For mange helsearbeidere er det en del av yrket å kunne tre frem, ta ansvar og skape ro når andre trenger hjelp mest. Men ifølge oversykepleier Mette Uldbæk kan nettopp disse idealene også gjøre det sårbart å vise når noe er vanskelig.
Hvordan snakker vi egentlig om støtte på arbeidsplassen? Og kan ordvalget vårt bidra til å gjøre det vanskeligere å strekke ut en hånd? Denne månedens øvelse setter fokus på de formuleringene og fortellingene som utilsiktet knytter støtte til svakhet – og på det felles språket som derimot kan fremme en aktiv og utviklende støttekultur.
Hvordan skaper man en kultur der det er naturlig å be om og ta imot hjelp, samtidig som belastningene fortsatt kan håndteres? I dette intervjuet forteller tjenesteleder Sannie Ransby fra sosial- og helseforvaltningen i Gladsaxe kommune hvordan arbeidet med instituttets grunnkurs i psykisk førstehjelp har banet vei for et felles språk og en aktiv støttekultur.
Vil du være med i 2026 eller 2027? Da har du gode muligheter, siden vi samarbeider med Seminarer.dk om konferanser, kurs og utdanninger.
Med en demo får du muligheten til å se nærmere på de ulike digitale gruppekursene som inngår i FOREBYGGELSESHUSET.
Så del dette nyhetsbrevet med dem og fortell dem at de enkelt kan melde seg på ved å klikke her.
Den profesjonelle identitetens Catch-22 oppstår når sterke faglige idealer om ansvar, oversikt og handlekraft gjør det vanskelig å ta imot støtte eller be om hjelp. Dette dilemmaet kan føre til at støtte og sparring oppleves som noe som utfordrer den profesjonelle identiteten – selv når behovet er helt naturlig. Når dette gapet blir for stort, kan det påvirke arbeidslivet.
I mange yrker er det en viktig del av profesjonaliteten å kunne holde hodet kaldt, ta ansvar og handle i pressede situasjoner. Dette er nødvendige idealer. Men når forestillingen om den dyktige fagpersonen samtidig blir en som kan takle mye og tåle mye, kan det bli vanskelig å være tydelig om behovet for støtte.
Nei. Profesjonelle idealer formes først og fremst av kulturer, normer og felles forventninger på arbeidsplassen. Hvis det profesjonelle idealet er å kunne bære byrden alene, vil dette over tid gjøre støtte fra kolleger mindre legitimt og mindre tilgjengelig som en naturlig del av arbeidet.
Dette kan forekomme i mange yrker – særlig i psykisk krevende arbeid, der man jobber tett på andres lidelse, konflikter, kriser eller sterke følelser. Dette gjelder blant annet helsepersonell, sosialarbeidere, ledere, lærere, barnehageansatte, psykologer og ansatte i beredskapstjenester.
Det krever mer enn individuelle strategier. Arbeidsplassen kan med fordel satse på et felles språk, kollegastøtte og en kultur der reaksjoner og sparring oppfattes som en naturlig del av fagligheten. Det handler ikke om å senke kravene til profesjonalitet – men om å utvide forståelsen av hva profesjonell praksis også innebærer.