{"id":18586,"date":"2020-08-05T11:14:00","date_gmt":"2020-08-05T11:14:00","guid":{"rendered":"http:\/\/belastningspsykologi.dk\/?p=18586"},"modified":"2026-09-07T11:39:49","modified_gmt":"2026-09-07T11:39:49","slug":"primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmessige-strategier-for-forebygging","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\/","title":{"rendered":"Prim\u00e6r og sekund\u00e6r traumatisering: Organisatoriske og ledelsesmessige strategier for forebygging"},"content":{"rendered":"
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

\u00c5 forebygge psykisk ubalanse er et lagspill som bare lykkes hvis alle i organisasjonen \u2013 b\u00e5de ledelsen, kollegene og den enkelte ansatte \u2013 forst\u00e5r sin rolle og sitt ansvar og hver for seg bidrar aktivt. I \u201dGrundbog i Belastningspsykologi\u201d finner man egne kapitler med forslag til b\u00e6rekraftige strategier for alle niv\u00e5er i organisasjonen, samt gode r\u00e5d til b\u00e5de toppledere, ledere, kolleger og enkeltpersoner om hva hver enkelt skal bidra med som medspiller p\u00e5 laget. Av plasshensyn er fokuset i denne artikkelen lagt p\u00e5 utdanningsinstitusjonens, organisasjonens og ledernes ansvar og rolle.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Det er selvf\u00f8lgelig organisasjonen og ledelsen som har det overordnede juridiske ansvaret for arbeidsmilj\u00f8et, men det hele starter egentlig p\u00e5 utdanningsinstitusjonene, som har ansvaret for \u00e5 ruste de kommende generasjonene av fagfolk til \u00e5 utf\u00f8re en jobb med h\u00f8y psykisk risiko. Jeg har derfor utvidet den tradisjonelle IGLO-modellen med et U og bygget en kjeller under den.<\/p>

\u00a0<\/span><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Utdanningsinstitusjonenes rolle og ansvar<\/h3>

Studenter som er i ferd med \u00e5 utdanne seg til et yrke med h\u00f8y psykisk risiko, b\u00f8r av flere grunner og helt fra studiestart bli kjent med belastningspsykologi. En helt \u00e5penbar grunn er selvf\u00f8lgelig \u00e5 sikre at studenten tar et informert fagvalg og gi vedkommende muligheten til \u00e5 bytte utdanning. Det er helt \u00e6rlig at man, n\u00e5r man tenker seg om, ikke \u00f8nsker \u00e5 utsette seg selv for den psykiske risikoen som n\u00e5 en gang er forbundet med yrker som lege, prest, politibetjent, fengselsbetjent, jordmor, soldat, sosialarbeider, journalist osv. En annen viktig grunn til at utdanningsinstitusjonene b\u00f8r undervise i stresspsykologi, er at studentene p\u00e5 den m\u00e5ten dels kan f\u00e5 muligheten til \u00e5 modnes gradvis n\u00e5r det gjelder \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 ta ansvar for menneskene de blir utdannet til \u00e5 hjelpe, og for det andre kan de helt fra begynnelsen l\u00e6re \u00e5 ta vare p\u00e5 kollegene og seg selv. I l\u00f8pet av studietiden f\u00e5r de muligheten til \u00e5 pr\u00f8ve ut ulike strategier og bli bedre kjent med seg selv.<\/p>

\u201dEn av de erfarne l\u00e6rerne p\u00e5 medisinstudiet snakket om dette hvert \u00e5r og sa: \u2019N\u00e5 er det fem \u00e5r igjen til dere st\u00e5r overfor ansvaret for \u00e5 kunne miste en pasient. N\u00e5 er det fire \u00e5r igjen til dere st\u00e5r overfor ansvaret for \u00e5 miste en pasient. N\u00e5 er det tre \u00e5r igjen, \u2026 Det var faktisk rart, for p\u00e5 den m\u00e5ten vant man seg til at det kunne skje.\u2019<\/i><\/p>

Til slutt er det mange studenter som, i forbindelse med praksisopphold eller studentjobber, allerede er en del av hverdagen p\u00e5 en arbeidsplass med h\u00f8y psykisk risiko. Dette gjelder for en lang rekke fagomr\u00e5der b\u00e5de innen helse- og sosialsektoren, men ogs\u00e5 i mediebransjen.<\/p>

\u201dDa hendelsen p\u00e5 Ut\u00f8ya skjedde, var alle p\u00e5 redaksjonene p\u00e5 ferie, s\u00e5 det var helt unge folk som satt foran skjermen og s\u00e5 bildene str\u00f8mme inn. Helt uredigerte. Som krigsfotograf har jeg selv valgt \u00e5 konfrontere meg med grusomme hendelser som blir fanget gjennom et kameralinse. Men n\u00e5r bildene kommer hjem til redaksjonen, ser de gruen uten filter og uten \u00e5 v\u00e6re forberedt. Det kan v\u00e6re sv\u00e6rt voldsomt for dem.\u201d<\/i><\/p>

Organisasjonens rolle og ansvar<\/h3>

En psykisk b\u00e6rekraftig organisasjon forplikter seg overfor kundene til \u00e5 opptre profesjonelt i utf\u00f8relsen av oppgaver og til \u00e5 levere arbeid p\u00e5 et h\u00f8yt faglig niv\u00e5. Samtidig forplikter den seg overfor de ansatte og deres p\u00e5r\u00f8rende til \u00e5 forebygge at ansatte p\u00e5drar seg skader p\u00e5 grunn av arbeidet. Noen organisasjoner er store, med tusenvis av ansatte fordelt p\u00e5 mange land. Andre er ganske sm\u00e5 og best\u00e5r kanskje bare av \u00e9n og samme person. Uansett organisasjonens st\u00f8rrelse har hver enkelt ansatt likevel bare \u00e9n sjef og \u00e9n gruppe n\u00e6re kolleger som man samarbeider med i hverdagen og deler hverdagens gleder og sorger med. Det er organisasjonen som har det juridiske ansvaret, og som skal s\u00f8rge for at det finnes en oppdatert og godt implementert personalpolitikk som inneholder forebyggende tiltak for \u00e5 unng\u00e5 skader og prosedyrer for hjelp dersom skaden likevel skulle inntreffe.<\/p>

Det hele begynner allerede ved ansettelsen, hvor det er organisasjonens ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at s\u00f8keren blir informert om de psykiske risikoene ved jobben. S\u00f8keren skal ogs\u00e5 informeres om at man p\u00e5 arbeidsplassen har et felles ansvar for \u00e5 forhindre at eksponering for traumer f\u00f8rer til psykiske skader og svekket d\u00f8mmekraft. Det er ogs\u00e5 lurt \u00e5 oppfordre s\u00f8keren til \u00e5 diskutere temaet med sitt n\u00e6rmeste nettverk for \u00e5 sikre at et ja til et ansettelsestilbud er gjennomtenkt. Det kan bli kostbart i kroner og \u00f8re hvis en medarbeider raskt sier opp igjen fordi han eller hun ikke hadde sikret seg st\u00f8tte fra sitt n\u00e6rmilj\u00f8, og det kan koste dyrebar arbeidsmoral blant kollegene som samvittighetsfullt har brukt tid p\u00e5 oppl\u00e6ring, kunnskapsformidling og st\u00f8tte.<\/p>

Det er nettopp den \u00f8verste lederens ansvar og rolle \u00e5 v\u00e6re et godt forbilde og aktivt ta ansvar for b\u00e5de sin egen og de \u00f8vrige ledernes trivsel. B\u00e5de trivsel og utilfredshet smitter, og en stresset, frustrert eller misforn\u00f8yd ledergruppe vil f\u00f8r eller senere f\u00f8re til generell utilfredshet i hele organisasjonen. Det er ogs\u00e5 den \u00f8verste lederens ansvar \u00e5 sikre fysisk sikkerhet og ansettelsesvilk\u00e5r som tar sikte p\u00e5 \u00e5 im\u00f8tekomme de ansattes \u00f8nsker og behov n\u00e5r det gjelder redusert arbeidstid, permisjon eller seniorordning. Mange fagpersoner forblir lenger p\u00e5 arbeidsmarkedet i disse \u00e5rene, noe som krever en bevissthet fra ledelsens side for \u00e5 forebygge kumulative belastningsreaksjoner.<\/p>

Til slutt er det organisasjonens oppgave \u00e5 skape en l\u00e6ringskultur generelt, og spesielt n\u00e5r det gjelder feilene som den ansatte fra tid til annen vil beg\u00e5. Fokuset skal her ligge p\u00e5 organisasjonens ansvar, og hva hele organisasjonen \u2013 og kanskje bransjen \u2013 kan l\u00e6re av hendelsen, fremfor \u00e5 fokusere p\u00e5 individniv\u00e5.<\/p>

\u201cI Forsvaret snakket vi om \u2019Lesson Identified\u2019 og \u2019Lesson Learned\u2019. Det var etablerte begreper som hadde eksistert lenge f\u00f8r jeg ble ansatt, og det virket beroligende p\u00e5 meg. Det var liksom \u2026 ja, da har det jo v\u00e6rt generasjoner f\u00f8r meg som heller ikke alltid l\u00f8ste oppgaven til UG med glans. Det var et sterkt signal om at vi ikke bare kan bli bedre, men ogs\u00e5 forplikter oss til det faglig sett.\u201d<\/i><\/p>

Lederens rolle og ansvar<\/h3>

\u00c5 v\u00e6re leder p\u00e5 en arbeidsplass med h\u00f8y risiko for psykiske problemer kan v\u00e6re litt av en balansegang. Arbeidet med traumer, d\u00f8d, lidelse, vold, omsorgssvikt eller trusler krever en tydelig og omsorgsfull leder som kan skape klare rammer og sette tydelige prioriteringer i alt det tragiske eller provoserende. Samtidig trenger de ansatte pusterom og avstand for \u00e5 ford\u00f8ye og bearbeide de sterke inntrykkene. De ansatte b\u00e6rer et stort ansvar for andre mennesker rundt seg i sitt arbeid p\u00e5 sykehusavdelingene, p\u00e5 ulykkesstedet, p\u00e5 kontorene eller i innbyggernes hjem. De stiller seg til r\u00e5dighet og bruker sin evne til innlevelse for \u00e5 vinne den andres tillit, slik at de kan utarbeide en god faglig analyse og handlingsplan. De har derfor, mer enn noen andre, behov for \u00e5 bli m\u00f8tt med tillit og f\u00e5 overf\u00f8rt ansvar. Oppskriften p\u00e5 hvordan man dels setter klare rammer for arbeidet og samtidig m\u00f8ter den ansatte med tillit og gir ansvar, kan oppleves som et paradoks, men er i bunn og grunn det som mye ledelse handler om.<\/p>

Rekruttering<\/h3>

Det sier seg selv at det er viktig \u00e5 ansette folk med de rette kompetansene. Men dette blir ekstra viktig i jobber der feil og usikkerhet fra den ansattes side kan f\u00e5 fatale konsekvenser for den man skal hjelpe. I tillegg vil et gap mellom kravene som stilles til den ansatte og hans eller hennes faglige og menneskelige kompetanse utgj\u00f8re en risiko for at vedkommende vil utvikle psykiske problemer.<\/p>

N\u00e5r den rette personen er ansatt, har lederne ansvaret for at den nyansatte f\u00e5r grunnleggende kunnskap om belastningspsykologi, dersom vedkommende ikke allerede har dette, og i tillegg f\u00e5r en grundig orientering om bedriftens egne konkrete forebyggende tiltak, slik at den nyansatte kan holde seg faglig skarp og b\u00e5de ta godt vare p\u00e5 kollegene og seg selv.<\/p>

H\u00f8y oppgavebevissthet, klare rammer og faglig ledelse
En helt sentral del av lederens ansvar handler om h\u00f8y oppgavebevissthet og om \u00e5 skape klare roller i arbeidsgruppen. N\u00e5r en oppgave er godt beskrevet, og det b\u00e5de er klarhet rundt ansvar og beslutningsmyndighet samt rammene oppgaven skal l\u00f8ses innenfor, er det mulig for den enkelte medarbeider eller for arbeidsgruppen \u00e5 legge en god plan for arbeidet og ha realistiske faglige forventninger til seg selv. En klar forst\u00e5else av hva som akkurat n\u00e5 er ens oppgave, og en felles avstemming av forventninger med b\u00e5de lederen og kollegene, \u00f8ker sjansene for \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yd med sin egen innsats i etterkant, noe som er en viktig beskyttende faktor. Det er i denne sammenheng lederens ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at de ansatte til enhver tid har de riktige kompetansene og i tillegg har mulighet for faglig utvikling gjennom veiledning fra kolleger, kurs og videreutdanning.<\/p>

Ansatte i yrker med h\u00f8y psykisk risiko er ofte stolte fagpersoner med en viss distanse, og de setter en \u00e6re i \u00e5 hjelpe og utf\u00f8re oppgavene sine p\u00e5 et h\u00f8yt faglig niv\u00e5. En viktig del av lederens ansvar er derfor faglig ledelse. Hvis man som leder ikke selv har relevant faglig bakgrunn, m\u00e5 det v\u00e6re tydelig for alle hvem som i stedet er den faglig ansvarlige, som man som medarbeider kan henvende seg til ved faglige sp\u00f8rsm\u00e5l. En fagperson som har mistet balansen og har begynt \u00e5 enten involvere seg for mye eller for lite, trenger faglig sparring for \u00e5 komme tilbake til oppgaven og til sitt profesjonelle jeg.<\/p>

Profesjonelt spr\u00e5kbruk<\/h3>

Det er ogs\u00e5 lederens ansvar \u00e5 s\u00f8rge for et profesjonelt spr\u00e5kbruk. N\u00e5r man har en jobb der man regelmessig utsettes for psykisk belastning, og derfor risikerer \u00e5 enten engasjere seg for mye eller for lite, kan dette p\u00e5virke spr\u00e5kbruken. Det er faktisk noen ganger gjennom spr\u00e5ket at man blir oppmerksom p\u00e5 skjevheter. Overengasjement kan for eksempel komme til uttrykk gjennom en engstelig eller irritabel tone, dramatiske eller sv\u00e6rt kj\u00e6rlige vendinger eller gjennom hyppig bruk av famili\u00e6re uttrykk. Mangel p\u00e5 engasjement kan derimot, rent spr\u00e5klig sett, resultere i en avm\u00e5lt eller kj\u00f8lig tone, ford\u00f8mmende uttrykk eller et sv\u00e6rt formelt og t\u00f8rt spr\u00e5k. Hvis ubalansen har vart lenge \u2013 kanskje i generasjoner \u2013 kan spr\u00e5ket ha blitt n\u00e6rmest grovt og brutalt og kanskje preget av slang, skjellsord eller kj\u00e6lenavn.<\/p>

Strategisk planlegging<\/h3>

Lederen har ogs\u00e5 det overordnede ansvaret for \u00e5 fordele oppgavene p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer at gruppens samlede ressurser utnyttes best mulig. Hvordan lederen velger \u00e5 ut\u00f8ve dette ansvaret, vil variere fra bedrift til bedrift. P\u00e5 noen arbeidsplasser er man vant til, og kanskje ogs\u00e5 forn\u00f8yd med, at det f\u00f8rst og fremst er lederen som fordeler oppgavene. P\u00e5 andre arbeidsplasser er det tradisjon for at teamet, sammen med lederen, st\u00e5r for fordelingen av oppgavene. Uansett om man har tradisjon for \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 den ene eller den andre m\u00e5ten, er det seks prinsipper man b\u00f8r ha i bakhodet, som har direkte betydning for i hvilken grad man risikerer \u00e5 bli p\u00e5virket av arbeidet. Det dreier seg om:<\/p>

1. Prinsippet om team
2. Prinsippet om at de vanskeligste oppgavene per definisjon er teamets
3. Prinsippet om variasjon
4. Prinsippet om bevisst oppgavefordeling
5. Prinsippet om \u00e5 bruke den beste delen av arbeidstiden p\u00e5 de vanskeligste oppgavene
6. Prinsippet om bevisst transitt<\/p>

Ansvaret for egen og de ansattes trivsel<\/h3>

Akkurat som topplederen m\u00e5 selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 lederen ta b\u00e5de sin egen og gruppens trivsel p\u00e5 alvor, og selv om eventuelt utilfredshet kan skyldes mange ting, og slett ikke trenger \u00e5 ha noe med de f\u00f8lelsesmessige h\u00f8ye kravene \u00e5 gj\u00f8re, m\u00e5 man likevel alltid ta dem i betraktning. De utgj\u00f8r grunnlaget i jobben som alle de andre forholdene bygger p\u00e5. Tap av motivasjon, manglende tillit, misn\u00f8ye med ledelsen, samarbeidsproblemer og utmattelse trenger ikke \u00e5 v\u00e6re \u2013 men kan godt v\u00e6re \u2013 symptomer p\u00e5 ytre belastning. Man m\u00e5 derfor ta seg god tid til \u00e5 unders\u00f8ke \u00e5rsaken til misn\u00f8yen grundig, slik at man ikke iverksetter feil tiltak.<\/p>

Og til slutt m\u00e5 lederen \u2013 akkurat som alle andre i organisasjonen \u2013 huske \u00e5 dele. Det t\u00f8ffe, det vanskelige, det morsomme, det frustrerende, det utfordrende og det meningsfulle ved \u00e5 v\u00e6re leder i et psykisk h\u00f8yrisikomilj\u00f8!<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00c5 forebygge psykisk ubalanse er et lagspill som bare lykkes hvis alle i organisasjonen \u2013 b\u00e5de ledelsen, kollegene og den enkelte ansatte \u2013 forst\u00e5r sin rolle og sitt ansvar og hver for seg bidrar aktivt. <\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":19038,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[248,251],"tags":[],"post_folder":[],"class_list":["post-18586","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-egneartikler","category-forskningogfagligviden"],"yoast_head":"\nForebyggelse af sekund\u00e6r traumatisering<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Hvordan forebygger organisationer sekund\u00e6r traumatisering? L\u00e6s om ledelsens rolle, organisatoriske strategier og b\u00e6redygtige rammer i psykisk kr\u00e6vende arbejde.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmessige-strategier-for-forebygging\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Forebyggelse af sekund\u00e6r traumatisering\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Hvordan forebygger organisationer sekund\u00e6r traumatisering? L\u00e6s om ledelsens rolle, organisatoriske strategier og b\u00e6redygtige rammer i psykisk kr\u00e6vende arbejde.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmessige-strategier-for-forebygging\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Institut for Belastningspsykologi\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2020-08-05T11:14:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-09-07T11:39:49+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"http:\/\/belastningspsykologi.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/08\/Iglou.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1200\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"665\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/en\\\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/en\\\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"\",\"@id\":\"\"},\"headline\":\"Prim\u00e6r og sekund\u00e6r traumatisering: Organisatoriske og ledelsesm\u00e6ssige strategier til forebyggelse\",\"datePublished\":\"2020-08-05T11:14:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-09-07T11:39:49+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/en\\\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\\\/\"},\"wordCount\":2150,\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/en\\\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/08\\\/Iglou.jpg\",\"articleSection\":[\"Egneartikler\",\"Forskningogfagligviden\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/en\\\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/en\\\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\\\/\",\"name\":\"Forebyggelse af sekund\u00e6r traumatisering\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/en\\\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/en\\\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/08\\\/Iglou.jpg\",\"datePublished\":\"2020-08-05T11:14:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-09-07T11:39:49+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"\"},\"description\":\"Hvordan forebygger organisationer sekund\u00e6r traumatisering? L\u00e6s om ledelsens rolle, organisatoriske strategier og b\u00e6redygtige rammer i psykisk kr\u00e6vende arbejde.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/en\\\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/en\\\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/en\\\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/08\\\/Iglou.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/08\\\/Iglou.jpg\",\"width\":1200,\"height\":665,\"caption\":\"Forebyggelse af sekund\u00e6r traumatisering\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/en\\\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Prim\u00e6r og sekund\u00e6r traumatisering: Organisatoriske og ledelsesm\u00e6ssige strategier til forebyggelse\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/\",\"name\":\"Institut for Belastningspsykologi\",\"description\":\"Vi udvikler og formidler viden om mentale h\u00f8jrisikojob\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"\",\"url\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/nb\\\/author\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Forebygging av sekund\u00e6r traumatisering","description":"Hvordan forebygger organisasjoner sekund\u00e6r traumatisering? Les om ledelsens rolle, organisatoriske strategier og b\u00e6rekraftige rammevilk\u00e5r i psykisk krevende arbeid.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmessige-strategier-for-forebygging\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Forebyggelse af sekund\u00e6r traumatisering","og_description":"Hvordan forebygger organisationer sekund\u00e6r traumatisering? L\u00e6s om ledelsens rolle, organisatoriske strategier og b\u00e6redygtige rammer i psykisk kr\u00e6vende arbejde.","og_url":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmessige-strategier-for-forebygging\/","og_site_name":"Institut for Belastningspsykologi","article_published_time":"2020-08-05T11:14:00+00:00","article_modified_time":"2026-09-07T11:39:49+00:00","og_image":[{"width":1200,"height":665,"url":"http:\/\/belastningspsykologi.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/08\/Iglou.jpg","type":"image\/jpeg"}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"","Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/en\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/en\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\/"},"author":{"name":"","@id":""},"headline":"Prim\u00e6r og sekund\u00e6r traumatisering: Organisatoriske og ledelsesm\u00e6ssige strategier til forebyggelse","datePublished":"2020-08-05T11:14:00+00:00","dateModified":"2026-09-07T11:39:49+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/en\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\/"},"wordCount":2150,"image":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/en\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/08\/Iglou.jpg","articleSection":["Egneartikler","Forskningogfagligviden"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/en\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\/","url":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/en\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\/","name":"Forebygging av sekund\u00e6r traumatisering","isPartOf":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/en\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/en\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/08\/Iglou.jpg","datePublished":"2020-08-05T11:14:00+00:00","dateModified":"2026-09-07T11:39:49+00:00","author":{"@id":""},"description":"Hvordan forebygger organisasjoner sekund\u00e6r traumatisering? Les om ledelsens rolle, organisatoriske strategier og b\u00e6rekraftige rammevilk\u00e5r i psykisk krevende arbeid.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/en\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/belastningspsykologi.dk\/en\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/en\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\/#primaryimage","url":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/08\/Iglou.jpg","contentUrl":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/08\/Iglou.jpg","width":1200,"height":665,"caption":"Forebyggelse af sekund\u00e6r traumatisering"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/en\/primaer-og-sekundaer-traumatisering-organisatoriske-og-ledelsesmaessige-strategier-til-forebyggelse\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Prim\u00e6r og sekund\u00e6r traumatisering: Organisatoriske og ledelsesm\u00e6ssige strategier til forebyggelse"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/#website","url":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/","name":"Institutt for stresspsykologi","description":"Vi utvikler og formidler kunnskap om yrker med h\u00f8y psykisk risiko","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"","url":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/author\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/18586","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=18586"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/18586\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media\/19038"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=18586"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=18586"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=18586"},{"taxonomy":"post_folder","embeddable":true,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/post_folder?post=18586"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}