{"id":18560,"date":"2020-08-05T10:26:38","date_gmt":"2020-08-05T10:26:38","guid":{"rendered":"http:\/\/belastningspsykologi.dk\/?p=18560"},"modified":"2026-09-07T11:41:07","modified_gmt":"2026-09-07T11:41:07","slug":"balansen-mellom-aa-vaere-for-involvert-og-for-lite-involvert","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\/","title":{"rendered":"Balansen mellom \u00e5 v\u00e6re for involvert og for lite involvert"},"content":{"rendered":"
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Fagpersoner i yrker med h\u00f8y psykisk risiko er nettopp mennesker \u2013 levende mennesker med hjerteslag, pust og kroppsvarme \u2013 og vi har ikke bare muligheten til \u00e5 sette oss inn i andres situasjon, vi kan faktisk ikke la v\u00e6re p\u00e5 grunn av v\u00e5re speilnevroner. Det menneskelige nervesystemet er slik utformet at vi automatisk registrerer andre menneskers f\u00f8lelser og atferd. \u2019Oppfanger\u2019 er kanskje et bedre ord, for ordet \u2019registrerer\u2019 kan h\u00f8res ut som om vi er bevisste p\u00e5 det som skjer, og det er ikke tilfelle. Langt de fleste opplysningene om andre mennesker som vi oppfanger, blir ikke til bevisste tanker, men omsettes umiddelbart til handling, for eksempel n\u00e5r vi g\u00e5r nedover en travel, trafikkert g\u00e5gate uten \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 andre.<\/p>

Speilnevroner<\/strong><\/h3>

V\u00e5r evne til \u00e5 oppfatte andres f\u00f8lelser og atferd skjer gjennom det som kalles speilnevroner. Speilnevroner er spesielle celler i hjernebarken som aktiveres og gj\u00f8r det mulig \u00e5 fremkalle den tilstanden hos oss som vi observerer hos en annen. Man kan si at nervesystemene v\u00e5re automatisk kobler seg til hverandre, p\u00e5 samme m\u00e5te som en enhet som automatisk kobler seg til et Wi-Fi-nettverk uten at det f\u00f8rst er gitt tillatelse til det.\u00a0 Det er v\u00e5re speilnevroner som, litt popul\u00e6rt sagt, ogs\u00e5 kan f\u00e5 f\u00f8lelser til \u00e5 smitte, og som gjennom s\u00e5kalt empatisk resonans gir oss evnen til \u00e5 \u2019lese andre\u2019 og leve oss inn i deres gleder og sorger. Uten speilnevronene v\u00e5re ville vi ikke kunne v\u00e6re empatiske og skape sterke \u00f8yeblikk sammen med andre.<\/p>

Det sier seg selv at disse automatiske speilingsprosessene ikke alltid er utelukkende positive i psykisk krevende yrker, der det nevrobiologiske avtrykket fra den man skal hjelpe, ofte best\u00e5r av intense og smertefulle f\u00f8lelser. Den positive siden av speilnevronene er alts\u00e5 at de gj\u00f8r det mulig for den profesjonelle \u00e5 v\u00e6re innlevende og empatisk. Baksiden er at det utsettes personen for \u00e5 bli fullstendig overveldet av smertefulle f\u00f8lelser, som kan kortslutte kontakten med den personen man ellers skal hjelpe, og \u00f8delegge ens evne til \u00e5 tenke og v\u00e6re l\u00f8sningsorientert.<\/p>

Tanker og f\u00f8lelser<\/strong><\/h3>

Som hjelper m\u00e5 man b\u00e5de kunne v\u00e6re i kontakt med sine f\u00f8lelser og i kontakt med sine tanker. F\u00f8lelsene hjelper oss \u00e5 vise medf\u00f8lelse, og tankene gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 v\u00e6re faglig l\u00f8sningsorienterte.\u00a0 Hvis de vanskelige f\u00f8lelsene blir for overveldende, kan hjelperen i sin maktesl\u00f8shet begynne \u00e5 enten involvere seg for mye eller for lite i arbeidet. Begge deler m\u00e5 ses p\u00e5 som fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere hjelpel\u00f8sheten, selv om uttrykkene er sv\u00e6rt forskjellige. Man kan si at mens den overengasjerte hjelperen tar et skritt n\u00e6rmere, kanskje i h\u00e5p om at det ekstra engasjementet skal kunne l\u00f8se \u2019problemet\u2019, tar den underengasjerte hjelperen et skritt tilbake i h\u00e5p om \u00e5 kunne bevare overblikket og unng\u00e5 \u00e5 la seg rive med av f\u00f8lelsene sine.<\/p>

Spesielt fagpersoner som arbeider med psykoterapi, m\u00e5 v\u00e6re ekstra oppmerksomme p\u00e5 f\u00f8lelsesoverf\u00f8ring og empatisk resonans, ettersom psykoterapi som behandlingsform bevisst benytter terapeutens egne f\u00f8lelser og tanker i behandlingen. Mens en kreftlege behandler ved hjelp av operasjon, cellegift og str\u00e5lebehandling, kan man si at en psykoterapeut behandler ved hjelp av seg selv! Her er det ekstra viktig \u00e5 hele tiden v\u00e6re bevisst p\u00e5 \u00e5 skille seg selv fra den andre. Gj\u00f8r man ikke det, risikerer man ved arbeidsdagens slutt \u00e5 ha blitt fylt opp av klientenes traumer, sorg, ensomhet, stress, angst og alle de andre f\u00f8lelsene man som psykolog eller psykoterapeut m\u00f8ter daglig i sin praksis.<\/p>

Jeg har valgt \u00e5 bruke begrepet KONTAKT om den posisjonen der man som fagperson verken er for mye eller for lite involvert i arbeidet sitt, men i stedet er akkurat passe involvert og nettopp: i kontakt!<\/p>

R\u00f8d-gr\u00f8nn-bl\u00e5-modellen<\/strong><\/h3>

R\u00f8d-Gr\u00f8nn-Bl\u00e5-modellen best\u00e5r av tre felt plassert p\u00e5 en horisontal linje. Det gr\u00f8nne feltet i midten av modellen symboliserer der vi f\u00f8ler oss kompetente og faglig engasjerte, og der vi opplever at v\u00e5re evner og erfaringer blir brukt p\u00e5 en god m\u00e5te. V\u00e5r innsats gj\u00f8r en forskjell. Det r\u00f8de feltet til venstre for det gr\u00f8nne symboliserer det punktet hvor man begynner \u00e5 engasjere seg for mye, og det bl\u00e5 feltet symboliserer det punktet hvor man derimot begynner \u00e5 engasjere seg for lite. Hvilken side man faller mot under press, vil avhenge av b\u00e5de organisasjonen, gruppen og den enkelte personen.<\/p>

\u00c5 v\u00e6re i KONTAKT<\/strong><\/h3>

Det gr\u00f8nne feltet i midten handler om \u00e5 v\u00e6re i\u00a0kontakt<\/em>t, noe som vil si at man ved hjelp av sin innlevelse er i stand til \u00e5 la seg ber\u00f8re f\u00f8lelsesmessig, i tillit til at man p\u00e5 bakgrunn av sin faglighet, vurderingsevne og ressurser vil kunne p\u00e5virke situasjonen i riktig retning. Kontakt krever at man kan \u201df\u00f8le seg selv\u201d til tross for den sterke p\u00e5virkningen fra personen og\/eller situasjonen. \u00c5 kjenne seg selv betyr \u00e5 opprettholde kontakten med kroppsf\u00f8lelsene sine og f\u00f8lelsen av hvem man selv er, og hva man selv tenker og f\u00f8ler.<\/p>

Mange fagpersoner i yrker med h\u00f8y risiko for psykisk helse har direkte kontakt med den personen de er ansatt for \u00e5 hjelpe, og m\u00e5, for \u00e5 kunne foreta en god faglig vurdering, innhente en rekke opplysninger fra personen selv. I voldssaker kan det for eksempel dreie seg om hva som har skjedd, og hvem som har gjort hva. Eller i forbindelse med fysisk eller psykisk sykdom kan det dreie seg om n\u00e5v\u00e6rende symptomer, tidligere sykdomshistorie eller h\u00e5p og frykt.<\/p>

\u00c5 v\u00e6re for engasjert<\/strong><\/h3>

Til venstre for det gr\u00f8nne feltet ligger det r\u00f8de feltet, som handler om overengasjement. Overengasjement oppst\u00e5r typisk hvis man utvikler en sterk f\u00f8lelsesmessig identifikasjon med den man skal hjelpe. Det betyr at man risikerer \u00e5 bli smittet av den andres f\u00f8lelser av kanskje hjelpel\u00f8shet, frustrasjon, sinne, fortvilelse og maktesl\u00f8shet. Som fagperson kan man bli s\u00e5 overveldet av f\u00f8lelsene at man i situasjonen nesten helt mister evnen til \u00e5 tenke, og ogs\u00e5 i etterkant har vanskeligheter med det. Overengasjement vil typisk gj\u00f8re den profesjonelle f\u00f8lelsesmessig overf\u00f8lsom og s\u00e5rbar, noe som p\u00e5 et ubevisst eller bevisst plan kan f\u00f8re til at pasienten\/klienten\/innbyggeren er usikker p\u00e5 om den profesjonelle orker \u00e5 h\u00f8re om personens smerte eller fortvilelse, frustrasjoner eller sinne. Overengasjementet kan ogs\u00e5 bety at den profesjonelle inviterer til et s\u00e5 fortrolig og personlig forhold at den som skal hjelpes, f\u00f8ler seg intimidert.<\/p>

\u00c5 v\u00e6re lite engasjert<\/strong><\/h3>

Til h\u00f8yre for det gr\u00f8nne feltet ligger det bl\u00e5 feltet, som derimot handler om underinvolvering. Det er den andre siden man som fagperson kan falle over p\u00e5 i maktesl\u00f8shet, n\u00e5r de vanskelige f\u00f8lelsene blir for overveldende. Underengasjement kjennetegnes ved at den profesjonelle distanserer seg f\u00f8lelsesmessig fra pasienten\/klienten\/innbyggeren, og i m\u00f8tet fremst\u00e5r enten som intellektualiserende eller uber\u00f8rt, eller lettere f\u00f8lelseskald, irritabel eller ut\u00e5lmodig. Manglende engasjement vil gj\u00f8re den profesjonelle f\u00f8lelsesmessig uf\u00f8lsom og kanskje f\u00e5 vedkommende til \u00e5 fremst\u00e5 som autorit\u00e6r og uf\u00f8lsom. Manglende engasjement kan f\u00f8re til at den profesjonelle kommer til \u00e5 krenke pasienten\/klienten\/innbyggeren med sin n\u00f8kterne og kj\u00f8lig oppf\u00f8rsel.<\/p>

P\u00e5 overflaten kan underinvolvering lett forveksles med at personen har kontroll, noe alle fagpersoner gjerne vil ha n\u00e5r de er p\u00e5 jobb, og som for \u00f8vrig generelt ogs\u00e5 er noe som gir status i samfunnet. Men underinvolvering er faktisk det stikk motsatte. Den er, akkurat som overengasjement, et uttrykk for at fagpersonen har mistet kontrollen over balansen.<\/p>

Hvilken side man som ansatt velger \u00e5 ta n\u00e5r man er under press, vil b\u00e5de avhenge av bedriftskulturen, hvilken rolle man har i gruppen sin, og av hvem man er som menneske.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

R\u00f8d-Gr\u00f8nn-Bl\u00e5-modellen viser hva som kjennetegner henholdsvis \u00e5 v\u00e6re \u201coverinvolvert\u201d og \u201cunderinvolvert\u201d i forhold til \u00e5 v\u00e6re \u201ci balanse og i kontakt\u201d. Modellen legger til rette for et felles spr\u00e5k og kan dermed styrke et proaktivt, kollektivt og helhetlig strategisk forebyggingsarbeid.<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":19053,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[248,251],"tags":[],"post_folder":[],"class_list":["post-18560","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-egneartikler","category-forskningogfagligviden"],"yoast_head":"\nOverinvolvering og underinvolvering i psykisk kr\u00e6vende arbejde<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Overinvolvering og underinvolvering opst\u00e5r i psykisk kr\u00e6vende arbejde, n\u00e5r belastning bliver for stor. L\u00e6s om vores R\u00f8d-Gr\u00f8n-Bl\u00e5-model.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/balansen-mellom-aa-vaere-for-involvert-og-for-lite-involvert\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Overinvolvering og underinvolvering i psykisk kr\u00e6vende arbejde\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Overinvolvering og underinvolvering opst\u00e5r i psykisk kr\u00e6vende arbejde, n\u00e5r belastning bliver for stor. L\u00e6s om vores R\u00f8d-Gr\u00f8n-Bl\u00e5-model.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/balansen-mellom-aa-vaere-for-involvert-og-for-lite-involvert\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Institut for Belastningspsykologi\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2020-08-05T10:26:38+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-09-07T11:41:07+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"http:\/\/belastningspsykologi.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/08\/Under-eller-over.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1200\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"655\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"7 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"\",\"@id\":\"\"},\"headline\":\"Balancen mellem at v\u00e6re overinvolveret eller underinvolveret\",\"datePublished\":\"2020-08-05T10:26:38+00:00\",\"dateModified\":\"2026-09-07T11:41:07+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\\\/\"},\"wordCount\":1372,\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/08\\\/Under-eller-over.jpg\",\"articleSection\":[\"Egneartikler\",\"Forskningogfagligviden\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\\\/\",\"name\":\"Overinvolvering og underinvolvering i psykisk kr\u00e6vende arbejde\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/08\\\/Under-eller-over.jpg\",\"datePublished\":\"2020-08-05T10:26:38+00:00\",\"dateModified\":\"2026-09-07T11:41:07+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"\"},\"description\":\"Overinvolvering og underinvolvering opst\u00e5r i psykisk kr\u00e6vende arbejde, n\u00e5r belastning bliver for stor. L\u00e6s om vores R\u00f8d-Gr\u00f8n-Bl\u00e5-model.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/08\\\/Under-eller-over.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/08\\\/Under-eller-over.jpg\",\"width\":1200,\"height\":655,\"caption\":\"Overinvolvering og underinvolvering\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Balancen mellem at v\u00e6re overinvolveret eller underinvolveret\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/\",\"name\":\"Institut for Belastningspsykologi\",\"description\":\"Vi udvikler og formidler viden om mentale h\u00f8jrisikojob\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"\",\"url\":\"https:\\\/\\\/belastningspsykologi.dk\\\/nb\\\/author\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Overengasjement og underengasjement i psykisk krevende arbeid","description":"Overengasjement og underengasjement oppst\u00e5r i psykisk krevende arbeid n\u00e5r belastningen blir for stor. Les om v\u00e5r r\u00f8d-gr\u00f8nn-bl\u00e5-modell.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/balansen-mellom-aa-vaere-for-involvert-og-for-lite-involvert\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Overinvolvering og underinvolvering i psykisk kr\u00e6vende arbejde","og_description":"Overinvolvering og underinvolvering opst\u00e5r i psykisk kr\u00e6vende arbejde, n\u00e5r belastning bliver for stor. L\u00e6s om vores R\u00f8d-Gr\u00f8n-Bl\u00e5-model.","og_url":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/balansen-mellom-aa-vaere-for-involvert-og-for-lite-involvert\/","og_site_name":"Institut for Belastningspsykologi","article_published_time":"2020-08-05T10:26:38+00:00","article_modified_time":"2026-09-07T11:41:07+00:00","og_image":[{"width":1200,"height":655,"url":"http:\/\/belastningspsykologi.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/08\/Under-eller-over.jpg","type":"image\/jpeg"}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"","Ansl. lesetid":"7 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\/"},"author":{"name":"","@id":""},"headline":"Balancen mellem at v\u00e6re overinvolveret eller underinvolveret","datePublished":"2020-08-05T10:26:38+00:00","dateModified":"2026-09-07T11:41:07+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\/"},"wordCount":1372,"image":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/08\/Under-eller-over.jpg","articleSection":["Egneartikler","Forskningogfagligviden"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\/","url":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\/","name":"Overengasjement og underengasjement i psykisk krevende arbeid","isPartOf":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/08\/Under-eller-over.jpg","datePublished":"2020-08-05T10:26:38+00:00","dateModified":"2026-09-07T11:41:07+00:00","author":{"@id":""},"description":"Overengasjement og underengasjement oppst\u00e5r i psykisk krevende arbeid n\u00e5r belastningen blir for stor. Les om v\u00e5r r\u00f8d-gr\u00f8nn-bl\u00e5-modell.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/belastningspsykologi.dk\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\/#primaryimage","url":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/08\/Under-eller-over.jpg","contentUrl":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/wp-content\/uploads\/2020\/08\/Under-eller-over.jpg","width":1200,"height":655,"caption":"Overinvolvering og underinvolvering"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/balancen-mellem-at-vaere-overinvolveret-eller-underinvolveret\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Balancen mellem at v\u00e6re overinvolveret eller underinvolveret"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/#website","url":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/","name":"Institutt for stresspsykologi","description":"Vi utvikler og formidler kunnskap om yrker med h\u00f8y psykisk risiko","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"","url":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/author\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/18560","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=18560"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/18560\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media\/19053"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=18560"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=18560"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=18560"},{"taxonomy":"post_folder","embeddable":true,"href":"https:\/\/belastningspsykologi.dk\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/post_folder?post=18560"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}